For dyr som lever i Arktis er det svært viktig å spare på kreftene, spesielt om vinteren.

– Ute i naturen er det sparsomt med mat på denne årstiden. Derfor spiser dyrene mest om sommeren og er forsiktig med energiforbruk om vinteren, sier Lars Folkow.

Han er professor i dyrefysiologi og har forsket på arktiske dyr i en årrekke.

I Finnmarksløpet har hundene svært høyt oksygenopptak over relativt lang tid, og de bruker svært mye energi mange dager i strekk.

– Det er på en måte naturstridig for arktiske dyr å være så aktive som trekkhundene i Finnmarksløpet, særlig om vinteren, sier Folkow.

Treningsmotivasjon

Professor Folkow beskriver trekkhundene i Finnmarksløpet som toppidrettsutøvere.

– Hundene er toppatleter med optimalt kosthold og ekstreme mengder trening. De lever et luksusliv i forhold til andre dyr som lever i naturlige økosystem. Det er dette som gjør det ekstreme energibruket mulig, sier Folkow.

Tilretteleggingen av livene til hundene med trening, næring og hvile skaper gunstige forhold for å prestere. Disse trekkhundene er avlet frem for det harde arbeidet som å trekke en slede.

Det spesielle med denne typen avl er at det får frem helt unike egenskaper for motivasjon.

Ekstremt kaloriforbruk

– Det er vanskelig å sammenligne Finnmarksløpet med andre aktiviteter i dyreverden eller andre idrettsprestasjoner. Men man kan sammenligne energiomkostninger, sier Folkow.

Forskning på trekkhunder i Alaska har vist at hunder i konkurranse bruker opptil 11.250 kilokalorier per dag. Sett i forhold til kroppsstørrelse er dette blant de høyeste verdiene for vedvarende energibruk vist for noe pattedyr, inkludert mennesker.

Det høyeste vedvarende energibudsjettet rapportert på mennesker ble målt på syklister under Tour de France. Den ekstreme årlige styrkeprøven for syklister har vist seg vanskelig å gjennomføre for mennesker uten bruk av doping.

– Styrken som toppatletene viser i «Tour de Finnmarksvidda» er imponerende både i dyreverden og blant oss mennesker, sier professoren.

Å spare energi

Folkow forklarer at i naturen handler utholdenhet om overlevelse. Det handler om å komme seg unna og holde ut lenger enn den som prøver å spise deg opp.

Ville dyr i hundefamilien, som ulven, kan gå lange distanser på jakt etter sitt bytte takket være god utholdenhet. De må holde ut lenger enn sitt bytte.

– Ute i det fri er energikonservering et nøkkelord, sier Folkow.

Når dyrene ikke jakter eller forsøker å redde sitt eget liv, sparer de på kreftene. For eksempel foregår vandringer fra et område til et annet i relativt rolig tempo.

Derfor er det hundene driver med i Finnmarksløpet ganske uvanlig i dyreverdenen.

Kanskje kan hundenes utrolige evne til å omdanne oksygen til energi, være noe av forklaringen?

En av grunnene til at hunder ble menneskets beste venn, er nettopp deres gode oksygenopptak. De er svært utholdende dyr som kan hjelpe oss mennesker med forskjellig type arbeid.

Energifabrikker i musklene

I en studie fra 2017 fant forskerne Miller og kollegaer ut at Alaska huskyer som nettopp hadde gjennomført Iditarod-løpet, hadde et ekstremt høyt opptak av oksygen i muskelvev fra den store lårmuskelen.

Hundene hadde verdier for oksygenopptak på 254, mens målte maksverdier er 180 for mennesker og 153 hos topptrente hester.

– Verdiene fra studiet av Alaska huskyene er de høyeste som har vært mål hos noe pattedyr. Og dette er første gang en slik studie er gjort på hund, forteller Monica Alterskjær Sundset. Hun er professor i dyrefysiologi.

Mål på maksimalt oksygenopptak, såkalt VO2max, viser hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp og utnytte i løpet av ett minutt. Lungene tar inn luft og hjertet pumper oksygenet videre ut i kroppens kretsløp.

Sundset forklarer at kapasiteten påvirkes av kroppens evne til å få oksygenet frem til kroppens celler.

Mitokondriene er cellenes energiverk. Disse er viktige for musklene. Både mennesker, trekkhunder og alle andre pattedyr er derfor avhengige av mitokondriene

– Hos de fleste pattedyr øker aerob kapasitet med økt tetthet av mitokondrier. Men hunder har mye høyere aerob kapasitet enn man skulle tro ut ifra mengden mitokondrier, sier Sundset.

Aerob betyr med oksygen, mens anaerob betyr uten oksygen.

Trening gir økt kapasitet

Dette skal masterstudent Silje Sælen-Helgesson undersøke. Sammen med Sundset og Folkow vil hun finne ut mer om hvordan trekkhundene har tilpasset seg fysiologisk til å gå lange løp, og hvordan trening påvirker mitokondriene.

Mitokondriene i musklene til hundene blir undersøkt med såkalt høyoppløselig respirometri. Dette er en metode som gjør det mulig å måle oksygenforbruket i muskelvevet ved tilsetning av ulike næringsstoffer.

Forskerne henter ut en liten muskelprøve fra den store lårmuskelen til trekkhundene av typen Alaska husky og Siberian husky.

De måler om trening har hatt effekt etter hviletid på sommeren og etter perioder med hard trening og løp på vinteren.

– Vi forventer at all treningen på høsten og vinteren vil føre til en økt kapasitet i musklene til å ta opp oksygen. Det vil si at hver mitokondrie jobber mer effektivt med å lage energi, og at antall mitokondrier er høyere når de er topptrente, sier Sælen-Helgesson.

Hun forklarer at de også sammenligner de to ulike hundetypene.

– Dette gjør vi for å finne ut om Alaska husky og Siberian husky har ulik aerob kapasitet i lårmuskulaturen og om tettheten av mitokondrier i musklene er ulik eller lik hos begge hundetypene, sier masterstudenten.

Resultatene fra trekkhund-studien forventes å være klare sommer 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER