Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Rød brennmanet er en av de vanligste manetene vi har i Norge. Den forekommer ofte i store mengder langs kysten hvert år.
Rød brennmanet er en av de vanligste manetene vi har i Norge. Den forekommer ofte i store mengder langs kysten hvert år.

Dette er de vanligste manetene i Norge

Rød brennmanet og glassmanet er de vanligste manetene vi har langs kysten vår. Men hold også utkikk etter blå brennmanet, lungemanet, kompassmanet, amerikansk lobemanet og klamremanet i sommer.

Dersom du skal tilbringe tid ved sjøen i sommer, er sannsynligheten stor for at du treffer på en manet eller to.

– Akkurat i år har det vært mye brennmaneter og glassmaneter langs kysten i Sør-Norge, basert på hva publikum har rapportert inn, sier forsker Tone Falkenhaug.

Kanskje du har lagt merke til at noen år er det mye brennmaneter i sjøen, mens andre år er det nesten ingenting. Akkurat hvorfor det er slik er ikke forskerne helt sikre på.

– Vi vet ganske lite om hva som er årsaken til slike manetoppblomstringer og hvor oppblomstringen skjer, sier Falkenhaug.

Brennmanet og blå brennmanet

Den røde brennmaneten (Cyanea capillata) er den vanligste maneten langs kysten vår. Ofte forekommer den i store mengder hvert år.

Brennmaneten kan bli opptil to meter i diameter, og den kan ha 30 meter lange tråder. Den trives ikke i for varmt vann, og dersom det blir over 20 grader i sjøen, trekker den lenger ned i vannet. Men siden alle maneter driver med vannstrømmene, vil de komme til overflaten igjen dersom det blir vind og oppstrømming av kaldere vann.

Den blå brennmaneten (Cyanea lamarchi) er sjeldnere enn den røde, og finnes langs kysten i Sør-Norge. Den er også mer varmekjær enn den røde. De siste årene har den blå brennmaneten blitt mer vanlig, og den forekommer lenger nord enn tidligere.

Giftstoffet i de to manetartene er omtrent likt, men de blå manetene er mindre og har også færre brenntråder enn de røde.

Blå brennmanet har blitt mer vanlig de siste årene og forekommer lenger nord enn tidligere.
Blå brennmanet har blitt mer vanlig de siste årene og forekommer lenger nord enn tidligere.

Glassmaneten brenner ikke huden

En annen blålig manet som vi kan se i store mengder hvert år, er glassmaneten (Aurelia aurita). Glassmaneten er en stor, nesten gjennomsiktig manet og kan bli opptil 40 centimeter i diameter. Den lever i de fleste havområder og er vanlig langs norskekysten.

Glassmaneten brenner normalt ikke mennesker, på grunn av at mengden neslegift er for liten. Maneten har fire tydelige og karakteristiske ringer på overflaten. Disse ringene er manetens formeringsorgan, og her produserer hunnmanetene egg og hannmanetene sæd.

Både glassmanet og brennmanet trives best i det øverste sjiktet av havet, siden det er der maten er. Maneter er rovdyr og spiser planktonkrepsdyr, andre maneter og fiskeyngel.

Rød brennmanet er et vanlig syn om sommeren langs kysten vår.
Rød brennmanet er et vanlig syn om sommeren langs kysten vår.

Lungemanet, kronemanet og kompassmanet

To andre arter som blir observert med jevne mellomrom i Norge, er lungemanet og kronemanet.

Lungemaneten (Rhizostoma octopus) finnes i den sørlige Nordsjøen og er en sjelden gjest langs norskekysten på seinsommeren. Maneten er melkehvit med en blåfiolett kant på klokken.

Lungemaneten mangler tentakler og brenner ikke. Den fanger mat ved å suge dyreplankton inn gjennom små porer. Den kan bli opptil 50 centimeter i diameter, og den kan bli så stor og tung at man ikke klarer å få den om bord i båten dersom den blir fanget i garnet.

Kronemaneten (Periphylla periphylla) er en dypvannsart som trives i norske fjorder. Den kan forekomme i høye tettheter i enkelte områder, og kan ta seg en tur til overflaten om natten. Fargen er karakteristisk dyprød til fiolett, og den har tykkere brenntråder enn andre maneter.

Kompassmanet (Chrysaora hyoscella) er sjeldnere i Norge, men blir likevel observert regelmessig. Kompassmaneten har V-formede striper som går ut fra midten, nesten som et kompass.

I motsetning til mange av de andre manetene er kompassmaneten hermafroditt, det vil si tvekjønnet. De minste individene er hanner, men når maneten vokser seg større, skifter maneten kjønn og blir hunn.

Glassmanet kan bli opptil 40 centimeter i diameter.
Glassmanet kan bli opptil 40 centimeter i diameter.

Klamremanet og hulaskjørtmanet

To andre maneter som har blitt observert i Norge de siste årene, er kolonimanet og klamremanet.

Klamremaneten (Gonionemus vertens) har fått navnet sitt på grunn av måten den klamrer seg fast i tang på. De siste årene har det blitt rapportert flere tilfeller av maneten langs norskekysten.

Klamremaneten er en liten brennmanet som har en sterk gift som svir kraftig dersom man får den på huden. Den er et par centimeter i diameter, formet som en tallerken, og gonadene danner et oransje kryss. Den holder til inne i tang og ålegress og bruker tentaklene for å holde seg fast.

Kolonimaneten (Physophora hydrostatica) er også et sjeldnere syn i Norge, men har blitt observert oftere de siste årene.

– Den har blitt døpt til hulaskjørt-maneten, på grunn av hvordan den ser ut, forteller Falkenhaug.

Hulaskjørtmaneten lever vanligvis på dyp fra 200 til 1200 meter og er utbredt i alle verdenshav. Strømmer og uvær kan av og til bringe arten til overflaten og inn til våre kyster.

Se bilder av flere maneter:

Amerikansk lobemanet

– Amerikansk lobemanet er en annen art som folk ofte observerer og rapporterer inn, sier Falkenhaug.

Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) har en oval, klokkeformet og gjennomsiktig kropp. Den hører til dyregruppen «ribbemaneter», som i motsetning til nesledyr som for eksempel brennmanet og glassmanet ikke har nesleceller. Lobemaneten kan ikke svi eller stikke, men bruker klebeceller til å fange dyreplankton.

Amerikansk lobemanet er en fremmedart i Norge og hører egentlig hjemme langs østkysten i USA. Den skal ha fulgt med ballastvann i lastebåter og ble funnet i Svartehavet for første gang på 80-tallet. I Norge ble den oppdaget for første gang i 2005 og er nå en vanlig art langs kysten.

Amerikansk lobemanet formerer seg svært raskt, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Maneten har et stort inntak av dyreplankton, men kan også tåle lange perioder med matmangel. Da tærer de på sin egen kropp og krymper i størrelse.

Amerikansk lobemanet kan ha stor innvirkning på økosystemet og er derfor oppført i Artsdatabankens fremmedartsliste som en art med «svært høy risiko».

Andre ribbemaneter som er vanlige å se, og som hører naturlig hjemme i Norge, er lobemanet (Bolinopsis infundibulum), sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus) og agurkmanet (Beroe cucumis).

Har du sett en uvanlig manet?

Har du sett store mengder av noen maneter? Eller har du funnet en uvanlig manet? Da vil forskerne våre gjerne høre fra deg.

Rapporter funnet ditt inn på dugnadforhavet.no.

Hvorfor svir manetene?

Tett i tett på brenntrådene til manetene sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver.

Ved berøring spretter en pil ut av cellen og sprøyter gift inn i huden. Glassmaneten har svak gift, og vi kjenner ikke noe ved berøring, mens brennmaneten svir kraftig. I varmere strøk finnes noen maneter som er så giftige at de kan være dødelige for mennesker som blir brent.


Hvis du blir brent

Hvis du blir brent av en brennmanet, kan du skylle med saltvann, men ikke gni. Dersom du gnir, kan nesleceller som fortsatt sitter på huden, men som ikke har fyrt av ennå, aktiveres. Gjør det veldig vondt, kan du få smertenedsettende salve på apoteket. I sjeldne tilfeller kan allergiske personer reagere så kraftig at lege bør oppsøkes.

Powered by Labrador CMS