Dersom du skal tilbringe tid ved sjøen i sommer, er sannsynligheten stor for at du treffer på en manet eller to.

– Akkurat i år har det vært mye brennmaneter og glassmaneter langs kysten i Sør-Norge, basert på hva publikum har rapportert inn, sier forsker Tone Falkenhaug.

Kanskje du har lagt merke til at noen år er det mye brennmaneter i sjøen, mens andre år er det nesten ingenting. Akkurat hvorfor det er slik er ikke forskerne helt sikre på.

– Vi vet ganske lite om hva som er årsaken til slike manetoppblomstringer og hvor oppblomstringen skjer, sier Falkenhaug.

Brennmanet og blå brennmanet

Den røde brennmaneten (Cyanea capillata) er den vanligste maneten langs kysten vår. Ofte forekommer den i store mengder hvert år.

Brennmaneten kan bli opptil to meter i diameter, og den kan ha 30 meter lange tråder. Den trives ikke i for varmt vann, og dersom det blir over 20 grader i sjøen, trekker den lenger ned i vannet. Men siden alle maneter driver med vannstrømmene, vil de komme til overflaten igjen dersom det blir vind og oppstrømming av kaldere vann.

Den blå brennmaneten (Cyanea lamarchi) er sjeldnere enn den røde, og finnes langs kysten i Sør-Norge. Den er også mer varmekjær enn den røde. De siste årene har den blå brennmaneten blitt mer vanlig, og den forekommer lenger nord enn tidligere.

Giftstoffet i de to manetartene er omtrent likt, men de blå manetene er mindre og har også færre brenntråder enn de røde.

Glassmaneten brenner ikke huden

En annen blålig manet som vi kan se i store mengder hvert år, er glassmaneten (Aurelia aurita). Glassmaneten er en stor, nesten gjennomsiktig manet og kan bli opptil 40 centimeter i diameter. Den lever i de fleste havområder og er vanlig langs norskekysten.

Glassmaneten brenner normalt ikke mennesker, på grunn av at mengden neslegift er for liten. Maneten har fire tydelige og karakteristiske ringer på overflaten. Disse ringene er manetens formeringsorgan, og her produserer hunnmanetene egg og hannmanetene sæd.

Både glassmanet og brennmanet trives best i det øverste sjiktet av havet, siden det er der maten er. Maneter er rovdyr og spiser planktonkrepsdyr, andre maneter og fiskeyngel.

Lungemanet, kronemanet og kompassmanet

To andre arter som blir observert med jevne mellomrom i Norge, er lungemanet og kronemanet.

Lungemaneten (Rhizostoma octopus) finnes i den sørlige Nordsjøen og er en sjelden gjest langs norskekysten på seinsommeren. Maneten er melkehvit med en blåfiolett kant på klokken.

Lungemaneten mangler tentakler og brenner ikke. Den fanger mat ved å suge dyreplankton inn gjennom små porer. Den kan bli opptil 50 centimeter i diameter, og den kan bli så stor og tung at man ikke klarer å få den om bord i båten dersom den blir fanget i garnet.

Kronemaneten (Periphylla periphylla) er en dypvannsart som trives i norske fjorder. Den kan forekomme i høye tettheter i enkelte områder, og kan ta seg en tur til overflaten om natten. Fargen er karakteristisk dyprød til fiolett, og den har tykkere brenntråder enn andre maneter.

Kompassmanet (Chrysaora hyoscella) er sjeldnere i Norge, men blir likevel observert regelmessig. Kompassmaneten har V-formede striper som går ut fra midten, nesten som et kompass.

I motsetning til mange av de andre manetene er kompassmaneten hermafroditt, det vil si tvekjønnet. De minste individene er hanner, men når maneten vokser seg større, skifter maneten kjønn og blir hunn.

Klamremanet og hulaskjørtmanet

To andre maneter som har blitt observert i Norge de siste årene, er kolonimanet og klamremanet.

Klamremaneten (Gonionemus vertens) har fått navnet sitt på grunn av måten den klamrer seg fast i tang på. De siste årene har det blitt rapportert flere tilfeller av maneten langs norskekysten.

Klamremaneten er en liten brennmanet som har en sterk gift som svir kraftig dersom man får den på huden. Den er et par centimeter i diameter, formet som en tallerken, og gonadene danner et oransje kryss. Den holder til inne i tang og ålegress og bruker tentaklene for å holde seg fast.

Kolonimaneten (Physophora hydrostatica) er også et sjeldnere syn i Norge, men har blitt observert oftere de siste årene.

– Den har blitt døpt til hulaskjørt-maneten, på grunn av hvordan den ser ut, forteller Falkenhaug.

Hulaskjørtmaneten lever vanligvis på dyp fra 200 til 1200 meter og er utbredt i alle verdenshav. Strømmer og uvær kan av og til bringe arten til overflaten og inn til våre kyster.

Se bilder av flere maneter:

Amerikansk lobemanet

– Amerikansk lobemanet er en annen art som folk ofte observerer og rapporterer inn, sier Falkenhaug.

Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) har en oval, klokkeformet og gjennomsiktig kropp. Den hører til dyregruppen «ribbemaneter», som i motsetning til nesledyr som for eksempel brennmanet og glassmanet ikke har nesleceller. Lobemaneten kan ikke svi eller stikke, men bruker klebeceller til å fange dyreplankton.

Amerikansk lobemanet er en fremmedart i Norge og hører egentlig hjemme langs østkysten i USA. Den skal ha fulgt med ballastvann i lastebåter og ble funnet i Svartehavet for første gang på 80-tallet. I Norge ble den oppdaget for første gang i 2005 og er nå en vanlig art langs kysten.

Amerikansk lobemanet formerer seg svært raskt, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Maneten har et stort inntak av dyreplankton, men kan også tåle lange perioder med matmangel. Da tærer de på sin egen kropp og krymper i størrelse.

Amerikansk lobemanet kan ha stor innvirkning på økosystemet og er derfor oppført i Artsdatabankens fremmedartsliste som en art med «svært høy risiko».

Andre ribbemaneter som er vanlige å se, og som hører naturlig hjemme i Norge, er lobemanet (Bolinopsis infundibulum), sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus) og agurkmanet (Beroe cucumis).

Har du sett en uvanlig manet?

Har du sett store mengder av noen maneter? Eller har du funnet en uvanlig manet? Da vil forskerne våre gjerne høre fra deg.

Rapporter funnet ditt inn på dugnadforhavet.no.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Dette kan skje når de største fiskene forsvinner fra fjordene

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER