Store sjøer under sydpolisen

Fire kilometer under isødet i Antarktis ligger Vostoksjøen. Nå har forskerne oppdaget to nabosjøer som er nesten like store. Disse sjøene kan romme livsformer som var vanlige i havet for 35 millioner år siden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den ene sjøen er døpt 90ºE etter lengdegraden der den ligger. Den andre har fått navnet Sovjetskaja etter en sovjetisk forskningsstasjon som tilfeldigvis ble bygget rett over sjøen på slutten av femtitallet.

Forskere fra Columbia University har brukt data fra denne sovjetiske ekspedisjonen og kombinert dem med nyere målinger for å finne sjøene.

Dype sjøer

"Bildet fra satellitten Modis viser Vostoksjøen og de to nyoppdagede sjøene. Skalaen på bildet er ca. 700 kilometer."

De to nye sjøene ligger i nærheten av Vostoksjøen, som ble oppdaget av russiske og britiske forskere i 1996. Sjøene ligger under 3-4 kilometer is og er minst 900 meter dype.

En så stor dybde tyder på at de er dannet i sprekker etter fjellkjedefoldinger. Groper etter isskuring eller meteorittnedslag ville gitt grunnere sjøer som raskere ville blitt fylt igjen. Den store dybden på sjøene betyr at de er svært gamle.

Varmen fra jordas indre gir sjøene en jevn temperatur på minus to grader celsius, selv om overflatetemperaturen kan gå ned i minus 80 grader.

Høyt trykk

Trykket fra ismassene over sjøen gjør at vannet kan holde seg flytende selv under null grader celsius. Trykket fører også til at vannet kan holde på mye mer gass. Oksygennivået er over 50 ganger høyere enn i vanlig ferskvann.

Sjøene er enorme. 90ºE-sjøen har en overflate på 2 000 kvadratkilometer, litt større enn Østfold. Bare Vostoksjøen er adskillig større med sine 14 000 kvadratkilometer, litt mindre enn Buskerud fylke.

Levende museum

"På dette satellittfotoet fra NASA synes Vostoksjøen tydelig fordi isen over sjøen er flatere enn i omgivelsene."

Disse sjøene har vært forseglet siden isen dekket dem for 35 millioner år siden.

Det betyr at de kan inneholde livsformer som har levd utforstyrret siden den tiden. Forskerne har oppdaget at islokket over sjøene er skråstilt.

De har også oppdaget at sjøene har tidevann. Disse faktorene fremmer sirkulasjon i vannet, og gjør at eventuelle næringsstoffer lettere kan bli spredd.

Risikabel boring

Å bore seg ned til sjøene er ikke problemfritt. Et team av forskere boret seg i 1998 over 3 600 meter ned mot Vostok-sjøen. Boringen ble stanset 120 meter over den antatte overflaten av sjøen.

Russerne hadde pumpet 60 tonn freon ned i hullet for å hindre det i å fryse igjen. Forskerne ville ikke risikere å forurense sjøen med kjemikalier og mikroogranismer fra overflaten.

Hvis forskerne boret seg helt ned, ville vannet sprute opp under høyt trykk. Fordi vannet også inneholder karbondioksyd, ville det bruse som selters. En slik ukontrollert utblåsing kunne være farlig for boremannskapene.

Som på Jupiters måne

Forholdene i Vostoksjøen og nabosjøene er trolig lik forholdene under isflaten på Jupiters måne Europa. Hvis forskerne en gang i framtida finner livsformer i sjøene i Antarktis, vokser sannsynligheten for liv også på Europa.

Les mer:

Nyhetsmelding fra Columbia University

Powered by Labrador CMS