Rødt løv redder næring

Hvorfor bruker noen trær krefter på å lage røde blader om høsten? Rødfargen gjør at bladet faller seinere, så treet rekker å trekke til seg mer av næringa, antyder ny forskning.
1.11 2007 05:00

Det er altså ikke så mye snakk om en overdådig høstprakt, som en siste krampetrekning for å forberede treet på den kaldeste årstida.

Når trærne kler seg i en fargesprakende finstas, er det for å berge så mye næring som mulig, som treet kan leve på gjennom vinteren.

Fravær av grønt

Så langt har ikke forskere helt forstått hvorfor noen trær setter i gang energikrevende kjemiske prosesser som gjør bladene røde om høsten.

De gule og oransje høstfargene er derimot stort sett bare et fravær av grønt.

Når dagene blir kortere og kaldere, gjør trærne seg klare for vinteren.

De forbereder seg på å gå inn i en hviletilstand hvor de avslutter fotosyntesen, kaster fra seg bladene og lever på matlageret de har samlet i løpet av sommeren.

Karotenoider

Først bryter de ned det grønne klorofyllet i bladene, og næringen i bladene blir fraktet inn i stammen og røttene.

I vintermånedene er det for lite lys og vann til at fotosyntesen kan opprettholdes.

Men det er flere stoffer i bladene, blant annet karotenoider. Dette er gule eller oransje pigmenter som kommer til syne når den grønne fargen forsvinner.

Rødt koster

Den røde fargen kommer imidlertid fra pigmenter kalt antocyaniner som må produseres spesielt når høsten kommer.

Det store spørsmålet har altså vært hvorfor trærne bruker sårt trengte krefter på å lage rødfarge når vinteren er rett rundt hjørnet. Mange mekanismer har blitt foreslått.

Noen forskere har foreslått at den røde fargen skremmer bort overvintringsklare insekter som kan skade trærne. En annen teori går ut på at pigmentene fungerer som antioksidanter som hjelper treet med å takle harde forhold.

Andre har foreslått at røde blader tiltrekker fugler som kan hjelpe til med å spre frukter og frø, eller at den røde fargen hever temperaturen i bladet og beskytter mot kulden.

Solkrem

Denne høsten er det imidlertid en annen teori som har blitt styrket. Den handler om at de røde pigmentene nesten virker som solkrem for bladene, og gir ekstra beskyttelse i de siste sårbare ukene.

Før bladet faller av må treet nemlig redde ut så mye nitrogen som mulig, og sende det til vinterlageret. Selv om fotosyntesen halter mot slutten, må den opprettholdes for at bladet skal kunne gjennomføre sin redningsaksjon.

Fotosyntesen blir vanskeligere når klorofyllet brytes ned, og bladene blir mer utsatt for skader fra solstrålene. Rødfargen kan fungere som en beskyttelse ved å hindre at det forsvinnende grønne klorofyllet blir solbrent av UV-stråler.

Skadde blader vil falle tidligere, og dyrebar næring risikerer å gå i bakken.

Muterte trær

Teorien ble først foreslått i 2001, av William Hoch, som la merke til at trærne ble rødere hvis høsten var spesielt lys og kald.

Han gjennomførte en studie med muterte trær som ikke kunne produsere slike røde pigmenter. De mistet bladene mens de fortsatt var grønne, når de ble utsatt for røffe forhold med mye lys og kalde temperaturer.

De klarte ikke å lage like mye nitrogen for vinteren.

Varierer med jordsmonnet

Nå har Emily Habinck ved University of North Carolina gjennomført en ny studie av høstfargene.

Hun registrerte at det var forskjell på trærne i et elveområde og trærne lenger oppe i høyden like ved. Høyere oppe inneholdt jorda mindre næringsstoffer, og der ble bladene veldig røde om høsten. Der jorda var næringsrik, ble bladene gule.

- Jo rødere bladet er, jo mer næringsstoffer kommer det til å resirkulere, sier Habinck til tidsskriftet Nature.

- Et tre som vokser i mindre næringsrik jord må bekymre seg mer over å ta vare på de næringsstoffene det har, sier hun.

Bladene blir altså røde for at de ikke skal falle for tidlig, tror hun.

Planen for videre forskning er å se på satellittbilder for å undersøke om det er en sammenheng mellom bladenes farge og jordsmonnet.

Habinck studerte lønn og ambratre (sweetgum), og presenterte resultatene sine ved det årlige møtet i Geological Society of America.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse