Fluesnapperhanner samarbeider ofte om å beskytte hverandres reir. Hannene varsler om farer i nærområdet eller hjelper naboen å jage vekk rovfugl som angriper reiret.

Selv om forsvarssamarbeidet er effektivt, la forskerne merke til at hannene ikke var like villige til å beskytte alle reir i nabolaget.

– Vår studie viser at hannene var mer villige til å forsvare naboens reir i tilfeller hvor de hadde unger i dette reiret. Disse hannene beveget seg nærmere og oppførte seg mer aggressivt overfor rovfuglen, sier Adele Mennerat.

Hun er forsker ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen og har analysert resultatene sammen med kolleger i Baltikum.

Vanlig med flere fedre i samme reir

Forskergruppen ønsket å se nærmere på fluesnappernes forsvarsstrategier og satte opp et eksperiment med totalt 44 «nabolag».

Hvert strøk besto av tre fuglekasser hvor ett fluesnapperpar fikk etablere seg først. Så åpnet forskerne de to andre fuglekassene slik at nye naboer kunne flytte inn.

Farskapsanalysene viste at unger i flere reir hadde ulike fedre, noe som er vanlig hos fluesnappere. At hunnene parer seg med andre hanner enn sin egen partner, såkalte sideparinger, er faktisk veldig utbredt blant de fleste småfugler.

I nabolaget til fluesnapperne var det spesielt den først ankomne hannen som var far til mange unger.

Forskerne plasserte utstoppede rovfugler som trusler, utenfor de andre hannenes reir og studerte hvordan den første hannen oppførte seg.

Farskap forplikter

Hannene hjelper lite til dersom rovdyret angriper et reir der de ikke regner med å ha unger. Men hvis trusselen oppstår i nærheten av reir hvor de trolig har avkom, møtes den like nådeløst som angrep mot eget reir.

– Selv om hannene kanskje ikke gjenkjenner egne unger, vil de som parer seg med nabohunnen ha mulige farskap i naboreiret. Dette endrer innstillingen hans til samarbeid og bidrag inn mot nabolaget, sier Mennerat.

Hun forteller videre at for hunner kan sideparinger derfor være en måte å rekruttere flere hanner til å holde vakt og med det øke sikkerheten for ungene i eget reir.

Har flere fedre

De aller fleste arter er ikke monogame. Det store spørsmålet er hvorfor så mange hunner velger å pare seg med flere hanner.

– Det er lettere å forstå fra hannens ståsted – han får jo flere unger ved å pare seg med flere hunner. Han deler også omsorg for ungene. Men for hunnfuglene som danner et sosialt monogamt par med en han, har farskapsanalyser vist at ungene i reiret har flere fedre. Kan det være noen fordel av dette for hunnene? spør Mennerat.

Den rådende teorien har vært at hunnen sørger for gode gener. Men her har en lang serie studier funnet få bevis.

Forskergruppens forslag er at når hannen har unger rundt om i nabolaget, så vil han begynne å bry seg mer om dugnadsoppgaver som å varsle og jage bort rovdyr.

Referanse:

Indrikis A. Krams mfl.: Extra-pair paternity explains cooperation in a bird species. PNAS, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1073/pnas.2112004119

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER