Mot slutten av juli nærmer de staselige ungene til fiskeørnen seg flygedyktig alder, og i disse dager utstyres tre slike unger fra Nord-Trøndelag med “ryggsekker” med helt spesielt innhold.

Forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag vil finne ut mer om hvor trekkfuglen tilbringer vinteren. På sikt er det også en målsetning å finne ut hvor fiskeørnunger fra fylket hekker når de blir voksne.

Mye miljøgift

- Fiskeørnen er en art som har kommet tilbake til nordtrøndersk natur etter å ha vært nesten utryddet i området siden 1980-tallet. Men vi er bekymret over at vi fortsatt finner høyt innhold av miljøgifter som kvikksølv og kobber i fuglene, sier forsker Rolf Terje Kroglund (bildet).

Miljøgiftene som finnes i fiskeørnen kan den ha fått i seg enten i Trøndelag eller der den tilbringer den kalde delen av året.

Forskerne antar at overvintringen skjer et sted i Afrika sør for Sahara, men akkurat hvor de trønderske fuglene slår seg til for vinteren har til nå vært en godt bevart hemmelighet.

Satellittsender på ryggen

I 2005 ble det dokumentert sju hekkende fiskeørnpar i Nord-Trøndelag, og året etter fant forskerne seks fiskeørnreir som var i bruk. I Norge regner man med at det skjer 150-200 hekkinger av fiskeørn årlig.

I disse dager hentes unger fra seks til åtte fiskeørnreir i Steinkjer, Lierne og Snåsa kommune ned på bakken for å ringmerkes, veies, måles og tas fjærprøver av. Den største og sterkeste ungen fra hver kommune får en satellittsender på ryggen.

Kan følges på internett

I en spesialtilpasset sele som knytes rundt fiskeørnungens skuldre og bryst som en ryggsekk henger en høyteknologisk og kostbar satellittsender med solcellepanel og antenne.

Den er programmert til å gi lyd fra seg via satellitter verden over, og fortelle forskerne i Steinkjer nøyaktig hvor fuglen befinner seg.

- Via internett kan vi hver dag logge oss på og få informasjon om hvor akkurat denne ungen er. Senderen veier bare 30 gram, og vil ikke hemme fuglen gjennom livet. Vi har merket både havørn, jaktfalk og kongeørn med slike sendere før, og fuglene lever helt fint med dem i årevis. Senderne gir oss unike data om trekkrutene til fiskeørnen, forteller seniorforsker og fugleekspert Torgeir Nygård fra NINA.

Totalfredet, reisevant og sjelden

Fiskeørnen er faktisk ikke en ørn til tross for navnet. Den er en reisevant kosmopolitt som kan treffes over hele verden.

På 1800-tallet var fiskeørna en av de mest tallrike rovfuglene i Norge, men sterk forfølgelse utryddet den nærmest totalt omkring 1930.

I 1962 ble den totalfredet, men miljøgifter, sur nedbør og fisketomme vann resulterte i betydelig tilbakegang i bestanden, særlig på sør- og vestlandet.

Bor ved vannet

Fiskeørnen hekker helst i høyereliggende barskog ved grunne, fiskerike innsjøer der den kan livnære seg av harr, sik og gjedde.

I enkelt områder i Nord-Trøndelag må den ta til takke med røye og ørret, som er vanskeligere å fange. Reiret bygger den gjerne i toppen av furuer som vokser på øyer i fiskevatnet.