Annonse

Sneiper beskytter småfugler

Fuglereir med innebygde sigarettsneiper inneholder færre parasitter.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Husrosenfink, Carpodacus mexicanus, lever i Mexico City. Hannen har rødt ansikt. (Foto: Víctor Argaez)

La det for all del ikke være noen spore til å fortsette dødsleken: Røyking er fortsatt farlig. Men ifølge ny fugleforskning kan det hende at enkelte av våre fjærkledde medskapninger kan ha en viss nytte av uvanen.

For de meksikanske ornitologene var det allerede en kjent sak at noen småfugler som lever i byer gjerne bruker cellulosefibrer fra sigarettfiltre som byggemateriale i reirene sine.

Det er heller ingen hemmelighet at tobakkens spesielle ingrediens – nikotinet – er et stoff som i utgangspunktet er lagd for å skremme bort insekter og annet utøy.

Derfor ble forskerne ved National University of Mexico litt nysgjerrige: Fungerer de innrøkte sneipene som insektmiddel i reirene?

Og så undersøkte de akkurat det.

Lagde feller

Det var gråspurv og husrosenfinker på universitetsområdet som måtte til pers. Forskerne undersøkte den mulige sammenhengen både ved å saumfare reirene som fuglene hadde bygd, og å eksperimentere med sneiper og småkryp.

Det siste først.

For å teste om nikotintrukne sneiper virkelig hadde en avskrekkende effekt på parasitter, lagde forskerne små oppvarmede fangstinnretninger kledd med filterfibrer fra enten røkte eller urøkte sigaretter.

Fellene ble installert i fuglereir, for å lokke til seg midd og andre kryp som bruker varme til å søke seg fram til verten sin.

Det viste seg at fellene med innrøkte filter tiltrakk seg færre parasitter. Altså kan nikotinet eller noen av de andre stoffene i brukte filter virke avskrekkende.

Færre parasitter

Så snart fugleungene var fløyet, var det klart for neste del av undersøkelsen: Var det forskjell på antall småkryp i reir med lite og mye materiale fra sigaretter?

Gråspurv håper på en matbit på kafé. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Etter en grundig utøyopptelling og nøye sortering og veiing av materialene i 55 ulike reir, var saken klar:

Jo mer stoff fra sneiper reiret inneholdt, jo færre parasitter hadde det. Og dermed ser det altså ut til at røykernes etterlatenskaper beskytter småfugler.

Hvorvidt spurvene og finkene faktisk bruker sigarettstumpene med den hensikt å skremme bort utøy, er derimot en helt annen sak.

Kan være tilfeldig

Forskerne vet at noen fugler i mer naturlige miljøer kan bruke planter med parasittfrastøtende kjemikalier som reirmateriale.

Dermed er det ikke umulig at byfuglene har funnet fram til et lignende byggestoff som er mer tilgjengelig i urbane strøk.

Men sneipene har også andre attraktive egenskaper. Fibrene gir for eksempel god isolasjon. Kanskje ville fuglene valgt sigarettstumper helt uavhengig av utøyeffekten.

Forskerne vet heller ikke om det virkelig går bedre med ungene som vokser opp omgitt av innrøkt filter. Dersom evolusjonen skal favorisere fugleforeldre som velger sneiper, må det være slik at ungene deres generelt klarer seg bedre enn andre.

For alt vi vet i dag kan negative effekter av giftstoffene som også finnes i stumpene helt overskygge den positive virkningen av færre parasitter.

Likevel finnes det altså en vidunderlig mulighet for at skadelige sigaretter gir bedre helse i reiret.

I så fall kan dette føres inn i katalogen over poetisk krumspring fra evolusjonens side:

Etter en strafferunde som skurk i et mellomspill med menneskeheten, er altså nikotinet tilbake i sin egentlige rolle: rank ridder i kampen mot utøy.

Referanse:

M. Suárez-Rodríguez, I. López-Rull & C. Macías Garcia, Incorporation of cigarette butts into nests reduces nest ectoparasite load in urban birds: new ingredients for an old recipe?, Biology Letters, 5. desember 2012.
 

Powered by Labrador CMS