Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Robotbilen ser ikke stilig ut, men den er på sett og vis landbrukets Tesla. Akkurat som super-elbilen fra California har den litium-ionebatterier i buken.
- Den kan kjøre opptil 12-16 timer i ett strekk uten å stoppe, forteller Øyvind Overskeid. Han er teknisk sjef i det norske firmaet Adigo, som har bygget robotbilen.
Men her slutter også likheten med Tesla. Robotbilen til Adigo skal ingen steder. Den kjører fram og tilbake på åkeren til Bioforsks forskningsgård Apelsvoll på Toten.
Bilen følger systematiske mønstre. Og den har ingen fører.
- Den er programmert og styrer seg selv med GPS, kompass, gyro og akselerometer som kan gi centimeters presisjon, forteller Overskeid.
Drivhusgassen lystgass
Oppdraget til bilen er å sniffe lystgass. Det gjør den med to store neser, formet som opp-ned metallbøtter.
Inni hver bøtte sitter en følsom nese. Denne nesa bruker laserlys for å avsløre hvor mye lystgass som kommer fra jorda.
Lystgassen er en kraftig drivhusgass. Den produseres av bakterier i jorda.
Dilemma for bonden
Problemet er at bakteriene lever av det samme som plantene på åkeren trenger, nitrogenet i kunstgjødsel.
Lystgassmålingene skal gi svar på spørsmålet: Hva er den ideelle mengden gjødsel som gir best mulig avlinger og minst mulig utslipp av lystgass?
Robotbilen fra Adigo er påmontert to metallbeholdere med svært følsomme laserneser. De måler mengden av lystgass fra åkeren. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Trenger mange målinger
- Problemet med lystgass er at utslippene varierer fra meter til meter, forteller Lars Bakken fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås.
Han er en av flere forskere som deltar i prosjektet Multisens. Det tar sikte på å bruke avansert teknologi for å kartlegge forholdene i åkeren.
- Hvis vi skal klare å registrere at våre tiltak senker utslippene med for eksempel en fjerdedel, så må vi ha veldig mange målinger.
Lars Bakken, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
- Og da er det mye morsommere å ha en robot som gjør jobben enn å gå rundt på jordet og svette selv, smiler Bakken.
Først for forskere, så for bonden
Denne robotbilen er laget for å brukes i forskning, ikke av gardbrukere. Men Overskeid fra Adigo håper teknologien kan selges til flere land.
- Vi ser for oss at robotbilen som måler lystgass faktisk har et marked i internasjonale forskningsmiljøer, bekrefter Audun Korsæth. Han leder prosjekt Multisens.
Og på lengre sikt tror han teknologien kan utvikles videre, slik at den kan brukes av bonden.
- Vi skal ikke se bort fra at om noen år, så vil flere forskjellige slike sensorer rusle og gå rundt i åkeren, sier Korsæth.
