40 millioner år gammel øgle oppkalt etter Jim Morrison

The Doors-vokalist Jim Morrison blir hedret ved å få egen øgle oppkalt etter seg. Hils på Barbaturex morrisoni.
9.6 2013 05:00


Øglen var rundt to meter lang og veide ca 30 kilo. Nå er den oppkalt etter Jim Morrison.

Artsnavn som forskere bestemmer er ikke akkurat kjent for å være de mest spennende og fengende. Det er tydeligvis i ferd med å endres.

I går kunne NRK.no fortelle om en urgammel rekeskapning som ble oppkalt etter Johnny Depp.

Depp spilte i filmen Edvard Saksehånd, der Edvard hadde saksehender som lignet på gripearmene til ur-reken. Reken fikk navnet Kootenichela deppi.

Nå er det vokalisten Jim Morrison sin tur til å få et dyr oppkalt etter seg.

En gruppe paleontologer i USA, ledet av Jason Head ved Universitetet ved Nebraska-Lincoln, har analysert fossiler av en øgle som levde for rundt 40 millioner år siden.

«The Lizard King»

Jason Head er imidlertid ikke bare paleontolog - han er også fan av The Doors. Han lyttet til det berømte bandet mens han jobbet med analysene av fossilene.

Jim Morrison, vokalist i bandet, kalte seg selv «The Lizard King», eller på norsk: Øglekongen. Når navn på øglen skulle bestemmes var valget enkelt: den måtte oppkalles etter Morrison.

Det offisielle navnet ble Barbaturex morrisoni.

Head har ikke bare jobbet med navnet til øglen. Han har også gjort en rekke interessante oppdagelser ved det urgamle dyret.


Jim Morrison (helt til høyre) var frontfigur i The Doors, og kalte seg «The Lizard King»

Varmt klima

Øglen var ifølge paleontologene den største som har levd på land noensinne. Dyret var også vekselvarmt, noe som betydde at den var avhengig av varme rundt seg for å regulere kroppstemperaturen.

Varme fikk den. For 40 millioner år siden var nemlig klimaet varmt. Det var ikke is på polene og det var mye karbondioksid i atmosfæren. Dette førte til at øglene hadde gode vilkår for å vokse, ifølge Head.

De ble aktive og sultne. De spiste og ble større.

De var faktisk større enn de fleste av pattedyrene som den levde sammen med.


Kjempeøglen var planteeter, og levde sammen med pattedyr.

– Vi mener det varme klimaet i denne perioden gjorde det mulig for øglene å utvikle en stor kropp, og at planteetende øgler kunne konkurrere med pattedyr i faunaen, sier Head i en pressemelding.

Dersom Heads teori om at et varmt klima tillot øglene å bli store, faktisk stemmer, dukker det opp et nytt spørsmål: Vil global oppvarming føre til at store øgler og andre store vekselvarme dyr igjen vokser frem?

Forskerne tror det er mulig, men ikke om oppvarmingen skjer for fort.

– Vi forandrer atmosfæren så raskt at klimaforandringene sannsynligvis skjer raskere enn biologiske systemer klarer å tilpasse seg til. Istedet for å se en vekst og spredning av store reptiler, vil vi heller kanskje se utrydning, sier Head.

Forskerne mener funnene de har gjort er svært viktige.

– Vi ville aldri visst dette ved å se på øglene som lever i dag. Ved å gå tilbake i tid, ved å se på fossiler, kan vi finne unik informasjon om opphavet til moderne økosystem.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I samarbeid med:



 

Denne saken er produsert av NRK.

Emneord