Annonse

40 millioner år gammel øgle oppkalt etter Jim Morrison

The Doors-vokalist Jim Morrison blir hedret ved å få egen øgle oppkalt etter seg. Hils på Barbaturex morrisoni.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Øglen var rundt to meter lang og veide ca 30 kilo. Nå er den oppkalt etter Jim Morrison. (Foto: Angie Fox, Nebraska State Museum of Natural History, University of Nebraska-Lincoln)

I samarbeid med:



 

Denne saken er produsert av NRK.

Artsnavn som forskere bestemmer er ikke akkurat kjent for å være de mest spennende og fengende. Det er tydeligvis i ferd med å endres.

I går kunne NRK.no fortelle om en urgammel rekeskapning som ble oppkalt etter Johnny Depp.

Depp spilte i filmen Edvard Saksehånd, der Edvard hadde saksehender som lignet på gripearmene til ur-reken. Reken fikk navnet Kootenichela deppi.

Nå er det vokalisten Jim Morrison sin tur til å få et dyr oppkalt etter seg.

En gruppe paleontologer i USA, ledet av Jason Head ved Universitetet ved Nebraska-Lincoln, har analysert fossiler av en øgle som levde for rundt 40 millioner år siden.

«The Lizard King»

Jason Head er imidlertid ikke bare paleontolog - han er også fan av The Doors. Han lyttet til det berømte bandet mens han jobbet med analysene av fossilene.

Jim Morrison, vokalist i bandet, kalte seg selv «The Lizard King», eller på norsk: Øglekongen. Når navn på øglen skulle bestemmes var valget enkelt: den måtte oppkalles etter Morrison.

Det offisielle navnet ble Barbaturex morrisoni.

Jim Morrison (helt til høyre) var frontfigur i The Doors, og kalte seg «The Lizard King» (Foto: Wikimedia commons)

Head har ikke bare jobbet med navnet til øglen. Han har også gjort en rekke interessante oppdagelser ved det urgamle dyret.

Varmt klima

Øglen var ifølge paleontologene den største som har levd på land noensinne. Dyret var også vekselvarmt, noe som betydde at den var avhengig av varme rundt seg for å regulere kroppstemperaturen.

Varme fikk den. For 40 millioner år siden var nemlig klimaet varmt. Det var ikke is på polene og det var mye karbondioksid i atmosfæren. Dette førte til at øglene hadde gode vilkår for å vokse, ifølge Head.

De ble aktive og sultne. De spiste og ble større.

Kjempeøglen var planteeter, og levde sammen med pattedyr. (Foto: Angie Fox, Nebraska State Museum of Natural History, University of Nebraska-Lincoln)

De var faktisk større enn de fleste av pattedyrene som den levde sammen med.

– Vi mener det varme klimaet i denne perioden gjorde det mulig for øglene å utvikle en stor kropp, og at planteetende øgler kunne konkurrere med pattedyr i faunaen, sier Head i en pressemelding.

Dersom Heads teori om at et varmt klima tillot øglene å bli store, faktisk stemmer, dukker det opp et nytt spørsmål: Vil global oppvarming føre til at store øgler og andre store vekselvarme dyr igjen vokser frem?

Forskerne tror det er mulig, men ikke om oppvarmingen skjer for fort.

– Vi forandrer atmosfæren så raskt at klimaforandringene sannsynligvis skjer raskere enn biologiske systemer klarer å tilpasse seg til. Istedet for å se en vekst og spredning av store reptiler, vil vi heller kanskje se utrydning, sier Head.

Forskerne mener funnene de har gjort er svært viktige.

– Vi ville aldri visst dette ved å se på øglene som lever i dag. Ved å gå tilbake i tid, ved å se på fossiler, kan vi finne unik informasjon om opphavet til moderne økosystem.

Powered by Labrador CMS