Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I tidsperioden Ediacara, for mellom 540 og 635 millioner år siden, var landjorden øde og tom.
Livet oppstod i havet, og fantes fortsatt bare i havet, ifølge lærebøkene. Nå utfordrer den amerikanske forskeren Gregory Retallack dette synet i en artikkel i tidsskriftet Nature.
Gammel jord
Han har studert fossiler sør i Australia. De små organismene ligger i omdannet sandstein, kvartsitt.
Retallack mener han har funnet tegn til at denne kvartsitten er gammel jord, og at fossilene er lav som vokste på land, ikke i vann.
Det er vanskelig å fastslå sikkert om så gammelt fjell har ligget over eller under vannflaten.
Et vanlig sikkert tegn på gammel forsteinet jord er nemlig røtter. Men så avanserte plantedeler som røtter var ennå ikke utviklet i Ediacara.
Over eller under vann?
Retallack mener å kunne påvise jord på andre måter. Den røde fargen på steinen der fossilene ligger, kan være et tegn på at dette er jord som ble utsatt for vær og vind allerede i Ediacara.
Men rødfargen og forvitringen kan ha skjedd mye seinere, hevder hans kritikere i en kommentar i samme tidsskrift.
Også andre tegn til at dette har vært landjord, forklarer kritikerne som prosesser under vann.
Usikre påstander
Retallack mener å ha funnet små klumper av karbonat som må ha oppstått ved kontakt med lufta.
Kritikerne svarer at de kan ha oppstått ved at regnvann har rent ut i grunne kystfarvann.
Retallack mener å se at berglagene ligner gammel sand som er avsatt i en dal på land.
Kritikerne mener at sanden like godt kan være avsatt i en undersjøisk dal.
Annonse
Ett av fossilene som Retallack mener har levd på land, er Dickinsonia.
Men andre funn av Dickinsonia viser at det har beveget på seg. Lavplanter på landjorda kan ikke bevege seg, kontrer kritikerne.
Verd å undersøke
Slik bølger argumentene fram og tilbake. Kritikerne er likevel samstemte i at den nye hypotesen fortjener en skikkelig faglig vurdering.
Skulle den stemme, må livets historie skrives om - enda en gang.