Et sterkt immunforsvar kan redusere fruktbarheten, antyder ny sauestudie. Det kan kanskje gi noe av svaret på hvorfor folk har så forskjellig immunapparat, tror forskerne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Soay-lam fra en flokk på øya Hirta utenfor kysten av Skottland. Et forskerteam fra Princeton University har studert sauene og funnet at et sterkt immunforsvar hjelper dem til å leve lenge, men på bekostning av fruktbarhet. (Foto: Arpat Ozgul/ University of Edinburgh)
Reproduksjon kan være en av grunnene til at evolusjonen ikke har utviklet et optimalt immunforsvar som får infeksjoner og sykdommer til å prelle av, tror forskerne bak den nye studien.
De har fulgt en bestand av ville sauer på øya Hirta uten for kysten av Skottland, og oppdaget at både hannene og hunnene som har sterkest immunforsvar også ser ut til å være minst fruktbare.
Lever lenger
Hunnene som har det sterkeste immunforsvaret overlever oftere harde vintre enn hunnene med svakere forsvar, og lever lenger enn sine medsøstre.
Samtidig ser det ut til at det solide immunapparatet også forhindrer dem i å bli drektige like ofte som de mer sårbare hunnene, ifølge studien.
Over tid ser bestanden ut til å ha en jevn fordeling av dyr med sterkt immunsystem og dyr med dårlige forsvar.
– Funnene kan bidra til å forstå hvorfor noen mennesker blir veldig syke av en bestemt smitte, mens andre ikke blir det, skriver forskerne i en pressemelding.
– Utrolig spennende
– Disse funnene er utrolig spennende, og jeg tror de har høy overføringsverdi til mennesker, kommenterer Elling Ulvestad.
Han er avdelingsoverlege ved Avdeling for mikrobiologi og immunologi ved Haukeland Universitetssykehus.
Det har en stund vært kjent at et sterkt immunforsvar kan ha ulemper.
Hypotesene er at det travle forsvaret kan stjele verdifull energi fra eieren - I tillegg til at det kan bli overaktivt og angripe kroppen det er satt til å beskytte, og forårsake autoimmune sykdommer.
Forskerne fra Princeton University fulgte sauene i 11 år, og målte nivåene av antistoffer blodet deres. Dette er naturlige molekyler som sauens immunsystem lager for å bekjempe for eksempel parasittinfeksjoner og influensa.
Det var da de oppdaget at et driftig og effektivt forsvar ikke bare hadde fordeler for sauene.
Forskningen på grader av immunitet overfor infeksjoner hos ville sauer kan gi ny innsikt i hvorfor noen mennesker blir sykere enn andre når de blir eksponert for den samme sykdommen. (Foto: Loeske Kruuk/University of Edinburgh)
Skaper balanse
Sauene med svakere immunforsvar fikk flere lam i brunstsesong, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Science.
Annonse
Samtidig rakk de sterkere dyra å få omtrent like mange avkom fordi de levde lenger, ifølge funnene.
– Jevnt over skapes det en balanse som gjør at de blir like vellykkede evolusjonsmessig, sier Andrea Graham som ledet studien, i pressemeldingen fra Princeton University
Styrken på immunforsvaret til sauene så ut til å være arvelig. Dermed kunne naturen gjennom evolusjon ha valgt å selektere ut det som var ugunstig, ifølge ham.
– Men når de ulike forsvarene gir omtrent den samme reproduktive suksessen, ser det ut til at balansen av sterkere og svakere immunforsvar blant sauene istedet opprettholdes, sier Graham.
Må senke ”guarden” for å unnfange?
Forskerne kommer ikke med noe svar på hvorfor sauene med det sterkeste forsvaret så ut til å ha vanskeligere for å bli drektige.
De kunne se at noen søyer som hadde fått lam én sesong, hadde dårligere sjanser til å overleve den påfølgende vinteren.
Men selv når forskerne tok dette med i regnestykket sitt, var det fremdeles en uavhengig sammenheng mellom å ha gode reproduktive evner og et dårligere immunforsvar.
I følge Ulvestad finnes det mulige forklaringer på hvorfor en unnfangelse kunne gå lettere hos sauene som ikke hadde steinsolid immunsystem.
– Hvis du tenker på det, er egentlig fosteret et fremmedlegeme i morens kropp, med bestanddeler fra faren – nesten et transplantat.
– Hvis immunforsvarets egenskaper er svært kraftige, kan det kanskje forhindre unnfangelsen av avkommet allerede før det blir et foster, sier Ulvestad.
Han legger til at man hos mennesker betegner det å være gravid som en svekket immuntilstand, og at man vet at kvinner er mer mottakelige for visse infeksjoner med barn i magen, enn uten.
Annonse
– Immunsystemet del av større system
Om funnene kan tolkes slik at man som kvinne kan ha lettere for å bli gravid dersom man har et midlertidig svekket immunforsvar, vet ikke Ulvestad.
– Men det kunne man jo også prøvd å finne ut i en studie av de skotske sauene. Hvis man tilførte dem noe som svekket immunsystemet, kunne man se om de hadde lettere for å bli drektige av den grunn, resonnerer han.
Ulvestad mener sammenhengen mellom immunforsvar og reproduktive evner hos sauene på den skotske øya kan si noe om hvordan et immunsystem ikke bare bør sees isolert i hvert individ, men som en del at et økosystem.
– Hvor godt et immunsystem fungerer er ikke en egenskap ved immunsystemet isolert sett, men vil avhenge av relasjonen mellom miljøet et dyr befinner seg i og dyret selv.
– Et dyrs immunsystem kan med andre ord fungere godt i ett miljø men dårlig i et annet, sier han til forskning.no.
Referanse:
A. L. Graham m.fl. Fitness Correlates of Heritable Variation in Antibody Responsiveness in a Wild Mammal. Science, årgang 330, 29.10.10
