Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fotsporene som viser avtrykk etter ”hender” og ”føtter”, varierer ganske mye i størrelse. Det kraftigste er 26 centimeter bredt, andre er mindre enn 10 centimeter. (Foto: Piotr Szrek)
Det viser nye funn av fossile fotspor i Polen. Resultatene fra det polsk-svenske forskningsarbeidet er nettopp publisert i tidsskriftet Nature.
Slik tror man at tetrapoden så ut. (Illustrasjon: Per Ahlberg)
Sporene ble avdekket i Zachelmie øst i Polen. De viser at opp til 2,5 meter lange tetrapoder levde i den marine tidevannsonen allerede for rundt 395 millioner år siden - med forlemmer og bakben. Tetrapodene var de første virveldyr med lemmer.
Å påstå at slike fotspor kan være eldre enn tetrapodfossiler som er gravd ut, har vært kontroversielt. Men; forskerne bak den nye studien kaller de nye sporene godt bevarte, og mener de trygt kan tidfestes til tidlig Devon.
Dette er en periode i jordens oldtid som strekker seg fra 416 til 359 millioner år siden. Inntil for bare noen måneder siden antok man at dyr fra Devon kun var utstyrt med fiskelignende parvise finner. Nytt blikk
- Funnene våre innebærer at vi må se på en stor del av lanndyrenes tidlige historie med nye øyne, sier professor Per Ahlberg ved Uppsala universitet, en av to forskere som har ledet arbeidet med studien.
Tidligere funn av beinrester fra sen Devon, har pekt mot at tetrapoder brukte relativt kort tid på å utvikle seg fra fisk via en mellomform, såkalte elpistostegider (for eksempel Tiktaalik roseae), for rundt 380 millioner år siden.
Elpistostegider hadde et hode og en kroppsform som minnet om tetrapoder, men var samtidig utstyrt med en fisks finner, i stedet for hender og føtter. Slik sett kan vi driste oss til å kalle den for en landfisk.
Med de nye funnene ser utviklingslinja brått annerledes ut. De nyoppdagede fotsporene er 18 millioner år eldre enn de hittil tidligste tetrapodfossilene, og 10 millioner år eldre enn landfiskene som er oppdaget.
De nyoppdagede fotsporene forteller forskerne at tetrapoden satte sine fotavtrykk i bakken for rundt 395 millikoner år siden. Sporstørrelsen på dette bildet antyder et dyr som var 40-50 centimeter langt. Skala: 10 cm. (Illustrasjon: Per Ahlberg et al.)
- Ikke bare tetrapodene, men også elpistostegidene, så dagens lys mye tidligere enn vi har trodd. Anatomien viser at tydelig at elpistostegidene er opphavet til landdyr, sier Ahlberg i et presseskriv fra Uppsala universitet.
Fest på stranden
Miljøaspektet byr også på en aldri så liten overraskelse.
Stort fotavtrykk etter et tetrapod som forskerne antar at var 2,5 meter lang. (Foto: Piotr Szrek)
Nesten samtlige tidligere hypoteser om tetrapodenes opprinnelse har iscenesatt steget fra sjøen til land i ferskvannsmiljøer, og har koblet dette til utviklingen av vegetasjon og økosystemer på land.
- I stedet virker det som om våre svært tidlige forfedre forlot havet for å fråtse i strandede dyr som lå igjen etter at tidevannet hadde trukket seg tilbake, sier Ahlberg.
De nye funnene peker også mot at landfiskene, elpistostegidene, tydeligvis ikke var en veldig kortlivet overgangsgruppe. Ifølge presseskrivet levde de videre sammen med tetrapodene i minst ti millioner år.
Referanse:
Tetrapod trackways from the early Middle Devonian period of Poland. Grzegorz Niedz´wiedzki, Piotr Szrek, Katarzyna Narkiewicz, Marek Narkiewicz og Per E. Ahlberg. Nature, Vol 463, 7 January 2010 doi:10.1038/nature08623
