De britiske forskerne lagde en matematisk modell over alle mulige utløsningsstrategier for å se hva som er den optimale sædmengde og –kvalitet per hyrdestund.

Studien The evolution of continuous variation in ejaculate expenditure strategy publiseres i septembernummeret av USAs eldste biologitidsskrift American Naturalist.

Tidligere studier har vist at noen dyr, som haner og røye, får dårligere sædkvalitet hvis de har svært høy tilgang på parringspartnere.

Hanner med sædkonkurranse

Sam Tazzyman ved UCL forteller at hos noen arter, så er formeringen organisert slik at hunnen parrer seg med mange ulike hanner. I slike systemer konkurrerer hannene om å ha høyest sædkvalitet for å kunne øke sjansen for formering.

- Siden hannen har begrensede ressurser å bruke på forplantning så fordeles disse på hver parring. Hvis en hann legger svært mye ressurser i hver parring vil han få flere avkom per parring, men på bekostning av færre parringer.

- Det er et kompromiss mellom antall parringer og suksessraten per parring, sier Tazzyman i en pressemelding.

Han forklarer videre at dette kompromisset vurderes på bakgrunn av hvor lett det er for hannen å tiltrekke seg det motsatte kjønn. Jo mer attraktiv hannen er, jo flere hunner vil parre seg med han, og dette reduserer verdien av hver enkelt parring.

- Selv om denne strategien reduserer forplantningsevnen per parring, så maksimerer det antall avkom totalt.

Motsatt av tradisjonelt syn

Tazzyman forteller at det til nå ikke er funnet så mange tilfeller av denne strategien i naturen, og han mener det kan være fordi vi til nå har trodd at mer attraktive hanner har høyere sædkvalitet, men hønseflokker kan være et mulig tilfelle.

I naturen lever nemlig høns i flokker med varierende antall hanner og hunner, og hunnene parrer seg derfor ofte med flere hanner. Dermed ender hannene opp med å konkurrere i sædkvalitet.

Hvor attraktiv en hane er, bestemmes av hans sosiale status. Slik kan hanene øverst på rangstigen velge og vrake i høner, men han gir fra seg mindre sæd ved hver parring. I tillegg er de dominante hanenes sæd ofte av dårligere kvalitet.

- Vi vet enda ikke hvordan disse strategiene eventuelt finner sted hos oss mennesker. Menneskelig tiltrekning er komplisert og påvirket av mange faktorer, blant annet kulturelle preferanser.

- Likevel er det sannsynlig at sædmengden og –kvaliteten vår blir formet av krefter som tiltrekning og antall seksualpartnere, som er viktige hos andre arter, avslutter Tazzyman.

- Må testes nærmere

Skal man først bruke britenes forskning til å spekulere om menneskenes sædkvalitet, kan det uansett nevnes ar forskernes konklusjon er stikk i strid med studien til David Greening fra Sydney IVF som ble publisert i forrige måned.

Om denne undersøkelsen skriver VG.no at det ble slått fast at menn bør ha utløsning ofte for å redusere sjansen for DNA-skade på sædcellene.

Glenn-Petter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, sier til forskning.no at det er viktig å huske på at dette er en teoretisk studie, og at britenes hypotese må testes nærmere.

- I hønseeksempelet vises det at de mer attraktive hanene parrer seg oftere og at sæden derfor er av lavere kvalitet, og at de legger igjen mindre mengder, men dette kan også skyldes at de attraktive hanene tømmer seg oftere, sier Sætre.

- Hypotesen om dette kompromisset er en ny idé, og den kommer helt sikkert til å inspirere til videre forskning, avslutter han.

Referanse:

Tazzyman S, Pizzari T, Seymour R & Pomiankowski A (2009) The evolution of continuous variation in ejaculate expenditure strategy, American Naturalist, sept 2009