Hundrevis av fossilbiter har funnet sin plass i et 97 år gammelt komplisert puslespill.

For rundt 500 millioner år siden, i mellomkambrium, var livet på jorda konsentrert i havene. Der var det til gjengjeld et yrende liv.

Hurdia Victoria og den nære slektningen Anomalocaris var blant de dominerende skapningene. De utkonkurrerte andre dalevende organismer i størrelse, og fortærte dem uten problemer.

Nå har en ny analyse gjort forskere i stand til å danne seg et bedre bilde av Hurdia.

I tillegg til det merkelig skjoldet som en forlengelse av hodet, hadde dyret gjeller over store deler av kroppen. En slik struktur i pustesystemet var nødvendig for å skaffe nok oksygen til all svømmingen.

Feiltolkinger av fossilbiter

Det er Uppsala-forskerne Allison Daley og Graham Budd som sammen med kolleger i Storbritannia og Canada, beskriver den kompliserte og unike kroppsbygningen til den rundt 500 millioner år gamle skapningen.

- Hurdia var blant de største dyrene som svømte i havene på den tiden, og kunne bli i hvert fall 30-40 centimeter, og muligens inntil en halvmeter, sier doktorgradsstudent Allison Daley, til forskning.no. Hun er førsteforfatter av analysen.

Kroppstørrelsen og de mange tennene i munnen har gjort sitt til at Hurdia har fått klengenavnet “Kambriums T. rex”, i en pressemelding fra Uppsala universitet. Den må altså ha vært et formidabelt rovddyr i datidens målestokk.

Da deler av Hurdia først ble beskrevet, så tidlig som i 1912, trodde man at det var snakk om et slags skalldyr. Senere har en rekke andre fossilfragmenter av Hurdia blitt antatt å tilhøre manetaktige dyr - eller andre leddyr. Da var forskerne ute i feil farvann.

Til deres forsvar kan det bemerkes at puslespillet for å finne fram til riktig dyr blant annet har bestått av flere hundre små fragmenter, de fleste fra Burgess Shale-samlingen til Royal Ontario Museum.

Burgess Shale ligger i Yoho nasjonalpark, og i skiferlagene i denne delen av British Columbia (Canada), er det gjennom tidene funnet mange og svært godt bevarte fosiler.

- Av Hurdia alene er det gravd fram 730 fossilfragmenter bare her, opplyser Allison Daley til forskning.no.

Fram fra samlingens glemsel

Lenge mistolkede fossilbiter har altså  etter hvert havnet på sine rettmessige plasser i puslespillet. 

Det er en stund siden selve arten Hurdia victoria ble påvist, men den nye analysen gir mer innsikt i opphavet til viktige trekk hos leddyr, som beskyttende skjold og luft-utganger.

For eksempel gir gjellestrukturen forskerne flere ledetråder om hvordan respirasjonssystemene hos leddyr har utviklet seg.

Analysen er publisert i dagens utgave av tidsskriftet Science.

Funn i 1990-årene av bedre bevarte skjelett, nye undersøkelser av mange enkeltstående småbiter, samt ett spesielt godt bevart fossil, som bidro til oppklaring.

Den siste biten falt på plass da man fikk børstet støvet av et eksemplar i de gamle samlingene ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington DC, USA. 

Dette eksemplaret ble faktisk klassifisert som leddyr allerede på 1970-tallet, men ble  deretter antatt å være et uvanlig eksemplar av Anomalocaris.

Beslektet med merkelig kjempereke

Hurdia viser seg for øvrig å være nært beslektet med med Anomalocaris. Tidligere kinesiske funn antyder at enkelte eksemplarer av denne arten kunne nå en lengde på inntil én meter, opplyser Daley.

Begge representerer tidlige sidegrener på slektstreet som førte fram til leddyrene, den store moderne gruppen som inneholder både insekter, skalldyr, edderkopper, tusenben og skolopendere.

I likhet Anomalocaris hadde den et sett med taggformede klør, og en avrundet kjeve med mange tenner. Men den skiller seg fra slektningen med et stort skjold som stikker ut foran hodet.

- Denne strukturen er er ulik alt annet vi har sett hos andre fossile eller levende leddyr, sier  Allison Daley.

Hun har undersøkt fossilene av Hurdia i tre år, som en del av doktorgraden sin.

Hva ble skjoldet brukt til?

Hva dyret brukte panseret til er fortsatt et mysterium. Hos mange dyr er slike skall eller skjold brukt til å beskytte myke kroppsdeler, noe vi ser hos for eksempel krabbe og hummer.

Men hos Hurdia er det nær sagt tomt under rustningen, og den verken dekker eller beskytter resten av kroppen.

- Foreløpig kan vi bare spekulere i hvilken funksjon dette skjoldet hadde, sier Daley.

 Referanse:

Allison Daley, Graham Budd,Jean-Bernard Caron, Gregory Edgecombe and Desmond Collins. The Burgess Shale anomalocaridid Hurdia and its significance for early euarthropod evolution. Science, 20 mars 2009.