Den kjøttetende planten Cephalotus follicularis vokser helt vest i Australia. (Foto: Mitsuyasu Hasebe)
Så vanskelig er det for en plante å bli kjøttetende
Det er ikke alltid mange veier til Rom.
Vi burde kanskje være glade for det, tatt i betraktning hvor mange planter vi mennesker har myrdet siden urtida:
Ny forskning antyder at det er veldig vanskelig for planter å gjengjelde udåden, altså å utvikle evnen til å spise dyr.
En undersøkelse av helt ulike arter av kjøttetende planter, viser at de har funnet opp nøyaktig samme teknikk for å fordøye insekter. Det antyder at det ikke er særlig mange måter å gjøre det på.
Like, men ikke i slekt
Av alle plantene som vokser på kloden, er det svært få som jakter. Blant over 300 000 beskrevne planteartene, er det bare noen hundre som kan fordøye animalsk mat.
Nå har Kenji Fukushima fra National Institute for Basic Biology i Japan og kollegaene hans prøvd å finne ut mer om hvordan disse sjeldne skapningene har utviklet seg.
For å undersøkes saken, valgte forskerne å sammenligne tre fjernt relaterte kjøttetende planter fra tre ulike kontinenter. De har utviklet sine sære matvaner helt uavhengig av hverandre.
Men det skulle du jammen ikke tro. For den australske Cephalotus follicularis, den asiatiske Nepenthes alata og den amerikanske Sarracenia purpurea er forbløffende like.
Kanne med samme saft
De tre plantene har alle utviklet et kanneformet blad med glatte vegger på innsida, og en dam av fordøyelsesvæske på bunnen. Insekter som roter seg nedi blir oppløst i væsken, og næringsstoffene blir tilgjengelige for planten.
De tre plantene har altså kommet opp med dette designet hver for seg. Og da forskerne gikk plantene etter i genomene, viste det seg at de også hadde utviklet fordøyelsessaftene på lignende måte.
Plantene hadde benyttet de samme stoffene – opprinnelig til bruk til forsvar – som utgangspunkt for å utvikle et fordøyelsessystem, skriver forskerne og konkluderer:
Dette kan tyde på at det faktisk ikke finnes så mange måter å lage en kjøttetende plante, med den genetiske verktøykassa vekstene har hatt til rådighet.
Som tidligere nevnt: Heldigvis.
Referanse:
K. Fukushima, X. Fang & M. Hasebe, Genome of the pitcher plant Cephalotus reveals genetic changes associated with carnivory, Nature ecology & evolution, februar 2017.
