Migrasjon kan beskytte mot parasittisme på to forskjellige måter.

For det første ved at dyrene stikker fra områder med mange parasitter i de verste årstidene - selv om det er mye mygg i Norge, er det kanskje enda mer plagsomme småkryp i Afrika om sommeren?

De svake forsvinner

For det andre ved at selve trekket virker som en utvelgelsesmekanisme. De parasitterte individene vil være svakere enn de andre, og vil i mindre grad overleve. Slik sett beskytter trekket populasjonen som sådan mot å bli smittet av smittede individer.

I en artikkel i Ecological Letters nr 8/05 har et par forskere undersøkt denne hypotesen ved å se nærmere på et velkjent tilfelle av migrasjon, nemlig den amerikanske monarksommerfuglens trekk.

Monarksommerfuglen er en opprinnelig nordamerikansk art som takket være sin flygeevne nå har klart å etablere seg i de fleste tropiske og subtropiske områder i verden.

130 km hver dag

Trekkene i Amerika er lange, nordover om våren, sydover om høsten, fra det nordlige Mexico til det sørlige Canada. De flyr med en gjennomsnittshastighet på 130 km per dag, merkede sommerfugler har flyttet seg 1 900 km i løpet av få dager.

Men ikke alle monark-populasjoner trekker, og forekomsten av parasitter er større blant fastboende sommerfugler enn blant de andre.

For å sjekke sammenhengen infiserte forskerne migrerende sommerfugler med en protozoisk parasitt (encellet dyr, ala en amøbe) som nedsetter vertens utholdenhet. Parasitten påvirker antagelig sommerfuglens stoffomsetning, en endring forskerne regnet ut ville forlenge trekket fra ni til ti uker.

Denne forlengelsen vil redusere de parasitterte sommerfuglenes sjanse til å overleve trekket, hvilket kan være en forklaring på at migrerende populasjoner er mindre plaget av parasittisme.