Forskeren forteller: Fant Sør-Amerikas eldste gnagere
Sør-Amerikas eldste gnagere er 41 millioner år gamle. Fossiler av de små gnagerne er funnet nær Cachiyacu River, dypt i hjertet av det peruanske Amazonas, forteller forsker Morgan Ganerød fra NGU.
MorganGanerødforsker, Norges geologiske undersøkelse
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fragment av underkjeven til gnageren fra Kanaan, en Canaanimys maquiensis. Kroppsvekten er estimert til rundt 20 gram, på størrelse med en mus. (Foto: Laurent Marivaux/CNRS)
Internasjonalt samarbeid
Arbeidet og studiene er gjort av et internasjonalt forskerteam fra Universitet i Montpellier og Toulouse i Frankrike, Case Western Reserve og Stony Brook universiteter i USA, Bonn University i Tyskland, Norges geologiske undersøkelse, Smithsonian Tropical Research Institute i USA og Panama, Institut Français d’Etudes Andines i Peru og Natural History Museums of Toulouse og Lima i henholdsvis Frankrike og Peru.
Feltarbeidet og analyser ble finansiert av de franske programmene SPAM ved Université Paul Sabatier i Toulouse og Paleo2 ved CNRS’ forskningssenter i Paris.
Det er en forskningsartikkel publisert i Proceedings of the Royal Society B (Biological Sciences), London, 12. oktober i år, som beskriver Sør-Amerikas tidligste gnagere.
De små gnagere er beregnet å være hele 41 millioner år gamle, fra det som i geologisk tid kalles midtre eocen. Tidligere har forskerne antatt at denne fossilgruppen var opp til ni millioner år yngre.
Arbeidet og studiene er gjort av et internasjonalt forskerteam, der Norges geologiske undersøkelse (NGU) er med. Vi har stått for de nye dateringene.
Jeg skulle egentlig ha deltatt på feltarbeidet i Sør-Amerika i 2010 for å finne prøver for radiometriske dateringer. Fossilene som forskningsgruppen fant lå mellom to horisonter med vulkansk aske, som var ideelle kandidater for aldersbestemmelse av fossilet. Fossilet kan ikke dateres direkte, men vi kan datere vulkanutbruddet og dermed indirekte fastslå alderen på fossilet.
Jeg ble imidlertid stoppet av et langt yngre geologisk fenomen: Eyafjallajökulls vrede våknet og rammet flytrafikken med vulkanutbrudd samme dag som jeg skulle reise. Forskningsgruppen lokaliserte imidlertid asken på egen hånd og sendte den til Trondheim hvor prøvene ble analysert på argon-laboratoriet ved NGU.
Tropisk regnskog
Den nye studien understreker at oppdagelsen gir mulige svar til en av de mest debatterte spørsmålene i evolusjonen, den gåtefulle opprinnelse av “caviomorph”-gnagere, som marsvin og chinchilla, i Sør-Amerika. Emnet har fanget oppmerksomheten til mange biologer og paleontologer i flere tiår.
Serien av paleontologiske ekspedisjoner som førte til oppdagelsen av de tidligste gnagerne i Sør-Amerika, endte dypt inne i hjertet av peruansk Amazonas.
Ekspedisjonene startet i 2008 og krevde at forskerne måtte grave seg gjennom hundrevis av kilo sand i tøffe feltforhold for å finne prøvene. Oppdagelsen understreker samtidig hvor viktig tropisk regnskog er for å forstå biologisk mangfold, enten det er nålevende eller utdødde arter.
Paleontologene fra det internasjonale forskerteamet i arbeid i Peru. (Foto: Pierre-Olivier Antoine)
Gnageren fra Kanaan
De nye gnagere Canaanimys - gnageren fra Kanaan - og Cachiyacuy - marsvinet fra elven Cachiyacu - var på størrelse med en mus eller rotte, og veide trolig mellom 20 og 120 gram. De var bemerkelsesverdig små sammenlignet med de fleste av deres etterkommere. Moderne Capybaras kan veie opptil 60 kg, mens noen utdødde Caviomorph-gnagere passerte hele 500 kg.
Den lille gnageren bodde i en frodig tropisk regnskog sammen med beltedyr, små trelevende marsupials, et bredt utvalg av planteetende pattedyr, og noen kaldblodige rovdyr som landbaserte krokodiller og kjøttetende fisker.
Kom fra Afrika
Alderen på gnagerne viser at de dukket opp og begynte å spre seg i Sør-Amerika i løpet av en varm periode i jordas historie kalt midtre eocen, da klimaet var godt. Dette står i kontrast med tidligere oppfatninger at gnagerne ankom Sør-Amerika mye senere, under en stor nedgang i den globale temperaturen, kalt eocen-oligocen-overgangen, for omtrent 34 millioner år siden.
Sammenligninger av formen på tennene til de nye gnagerartene stadfester at de har sin opprinnelse i Afrika. Det støtter hypotesen om at disse gnagere krysset Atlanterhavet i løpet av midtre eocen, sannsynligvis på en naturlig flåte av vegetasjon. Den vest-afrikanske og brasilianske kysten var mye nærmere hverandre da enn de er i dag, faktisk mindre enn 1000 km.
Argon-laboratoriet ved NGU hvor prøvene ble analysert. Det er et såkalt edelgassmassespektrometer, hvor isotopene blir frigjort ved oppvarming i ovn eller ved laser. Laboratoriet var det første i sitt slag i Skandinavia da det ble bygd for over 10 år siden. (Foto: Morgan Ganerød)
