Det var på nære nippet at jorda ikke kunne fostret liv, hevder en gruppe amerikanske astronomer. Hadde kloden vår vært litt mindre, ville den trolig vært like død som vår nærmeste nabo i rommet - Venus.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Takket være energien i lavastrømningene gnisser jordskorpeflakene mot hverandre. Dette kalles platetektonikk."
Jorda er langt fra noen idealplanet for liv, i følge forskerne fra Harward-Smithsonian Center for Astrophysics.
Den er nesten for liten til å ha platetektonikk, som vil si at kontinentene driver fritt som isflak eller plater på et hav av lava.
Uten platetektonikk ville karbondioksid reagert med berggrunnen i jordskorpa og blitt borte fra lufta. Når kontinentene støter sammen, blir dette karbondioksidet frigjort igjen.
Livsviktig karbondioksid
Karbondioksid (CO2) er en livsviktig gass. De første levende organismene på jorda fikk energi på samme måte som plantene i dag. De laget sukker av karbondioksid og sollys i det som kalles fotosyntesen.
Den unge jorda hadde mye karbondioksid i atmosfæren, så det var nok til alle. Temperaturen var også mye høyere enn nå på grunn av den kraftige drivhuseffekten.
Den temperaturøkningen vi er redde for, er ingenting mot klimaet for flere hundre millioner år siden.
Blir brukt opp
"Vulkaner frigjør livsviktige gasser fra berggrunnen. (Foto: IUGS)"
Men sakte brukte livet opp karbondioksidet, og det ble gradvis mindre drivhuseffekt og kjøligere. Også verdenshavene og berggrunnen sugde til seg karbondioksid.
Hadde det fortsatt slik, ville karbondioksidet blitt brukt opp, og utviklingen av livet på jorda ville bokstavelig talt blitt kvalt i fødselen.
Men fordi kontinentene på jorda driver som isflak på et hav av lava, blir det gnisninger mellom flakene. Her flommer lavaen fram, som for eksempel på Island, Hawaii eller langs den undersjøiske fjellkjeden midt i Atlanterhavet.
Slik ble karbondioksidet frigjort igjen, og livet kunne utvikle seg videre.
Skrekkeksempelet Venus
Jo mindre en klode blir, desto mindre energi er det i de sydende lavamassene inne i kloden. Dermed er sjansene mindre for at kontinentene skal drive fritt på strømmer av lava.
Forskerne peker på vår nærmeste nabo i rommet, planeten Venus, for å vise hvor hårfint jorda ligger på grensen til å være for liten.
Venus er bare ørlite grann mindre enn jorda. Den har heller ikke platetektonikk. Bergskorpen er derfor mye tykkere enn på jorda. Likevel er det mye karbondioksid i atmosfæren, men det har andre forklaringer som ikke kan overføres direkte til jorda.
Jorda var altså på nippet til å være for liten til at livet kunne utvikle seg her.
Super-jordkloder
Annonse
I følge forskerne fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics vil planeter som er større en jorda være enda mer livgivende fordi platetektonikken her er kraftigere og det blir frigjort mer karbondioksid.
Men det er også andre gasser som frigjøres fra vulkaner, blant annet svovelholdige forbindelser og kompliserte organiske stoffer. Langs de undersjøiske fjellkjedene er det vulkanisme der hete gasser strømmer ut i vannet og holder liv i primitive livsformer.
På en klode som er større en jorda, vil det være sterkere platetektonikk og dermed flere vulkaner og mer livgivende gasser.
Astronomene har allerede funnet fem slike super-jordkloder med masse fra to til ti ganger jordas. Ingen av disse klodene har temperaturer som gjør liv mulig, men søket fortsetter.
