Blant evolusjonsbiologer har det lenge vært uenighet om hva som skjer når nye arter dannes. Er nye arter resultatet av gradvise endringer – slik Charles Darwin foreslo – eller innebærer artsdannelsen plutselige evolusjonære endringer?

Den verdensberømte paleontologen Stephen Jay Gould frontet ideen om det sistnevnte. Som bevis for sitt syn viste han til studier av fossiler. Ifølge Gould viste mange fossiler at arter ikke har endret seg nevneverdig etter at de oppstod, men at store endringer fant sted i forbindelse med at en ny art dukket opp.

Stephen Jay Gould er også kjent som populærvitenskapelig forfatter og en av det tjuende århundres mest kjente evolusjonsbiologer. Tre av bøkene hans er utgitt på norsk, den mest kjente er Hønsetenner og hestetær fra 1995.

Enkelte hevdet til og med at Gould var sin tids fremste biolog – kanskje den største og mest kjente siden Darwin.

Oppdagelsen til tre forskere ved Universitetet i Oslo har derfor vakt stor oppsikt i fagmiljøet:

– Vi har tilbakevist det mest anerkjente eksempelet som skulle støtte Goulds teori. Men vi har ikke bevist en gang for alle at teorien ikke kan stemme i andre sammenhenger, kommenterer forskeren Kjetil Lysne Voje.

Kroneksemplet er tilbakevist

Fossiler av mosdyr – en gruppe marine virvelløse dyr – tilhørende slekten Metrarabdotos har vært kroneksempelet på at Goulds teori holder vann.

– Fossiler av disse artene er i mer enn 30 år blitt brukt som bevis for at arter er statiske over millioner av år og at evolusjon primært skjer når nye arter oppstår. Men nå har vi funnet så mange metodiske feil i de opprinnelige analysene av mosdyr-data at hele studien må tilbakevises, forteller forsker Kjetil Lysne Voje ved UiOs Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) og Institutt for biovitenskap.

Mosdyr er så små at forskerne må bruke elektronmikroskop, som kan gi svært store forstørrelser, for å studere dem i detalj. Dyrene danner imidlertid kolonier som kan bli opptil én meter store.

De fleste mosdyrene lever i havet, men det finnes også mange arter i ferskvann. Mosdyr-studiene har vært lærebok-eksempler innen evolusjonsbiologi og paleontologi på hvordan evolusjonen oppfører seg annerledes ved artsdannelse enn ellers.

– Men nye analyser av de opprinnelige dataene viser ingen tegn til annet en gradvis evolusjon av mosdyr-artene, både før, under og etter dannelsen av nye arter, sier Lysne Voje.

Hvorfor er dette viktig?

Evolusjon kan skje både raskt og langsomt, men evolusjonære endringer innen én og samme art er generelt en gradvis prosess. Ideen om at evolusjon oppfører seg annerledes ved artsdannelse har derfor vært kontroversiell.

– At mosdyr-dataene nå oppfører seg mer som forventet ut fra evolusjonær teori, fører til en mer helhetlig forståelse av livets evolusjon på jorda, sier Lysne Voje.

Dataene bestrider ikke potensialet for evolusjon som er observert i nålevende arter, legger han til.

– Funnene kan blant annet hjelpe oss forskere med å gi bedre prediksjoner på hvorvidt arter vil være i stand til å tilpasse seg de raske miljøendringene som mange arter nå opplever.

Ryktet om de nye resultatene har lenge versert i forskningsmiljøet. Lysne Voje, som ledet arbeidet med studien, ble i 2019 invitert til den amerikanske evolusjons-konferansen i Providence, Rhode Island. Der la han funnene for første gang, samtidig med at en vitenskapelig artikkel ble sendt inn til The American Naturalist.

Den vitenskapelige artikkelen fra Lysne Voje og to kolleger ved CEES ble publisert i mai-utgaven av det vitenskapelige tidsskriftet The American Naturalist. Medforfatteren Emanuela Di Martino er forsker ved Naturhistorisk museum i Oslo. Den andre medforfatteren, Arthur Porto, var ansatt ved CEES da analysene ble foretatt men jobber nå i USA.

Referanser:

Kjetil Lysne Voje mfl: Revisiting a Landmark Study System: No Evidence for a Punctuated Mode of Evolution in Metrarabdotos. The American Naturalist, 2020. https://doi.org/10.1086/707664

Pressemelding fra The American Naturalist: The most popular textbook example of punctuated evolution does not hold up to further scrutiny. Publisert mai 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.