Nytt blikk på menneskets utvikling

Førmennesket Australopithecus sediba utfordrer den gjeldende forståelsen av utviklingen vår på flere punkter. Kan skapningen være opprinnelsen til hele menneskeslekta?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kraniet til Karabo, den unge og uheldige Australopithecus sediba som falt ned i en hule og døde for nærmere to millioner år siden. (Foto: Brett Eloff/Lee Berger/University of Witwatersrand)

Homininer

Det moderne mennesket (Homo sapiens) er nært beslektet og har felles opprinnelse med menneskeapene.

Hominidae - eller hominider (også kalt store menneskeaper) - er en familie som inkluderer blant annet mennesker og sjimpanser, inkludert utdødde slektninger.

Blant de nålevende menneskeapene er det sjimpansene som står nærmest menneskene.

Homininae - eller homininer - er medlemmene på menneskegreina etter at vi skilte lag med sjimpansene. Homininer inkluderer altså levende mennesker og våre utdødde forfedre.

Karakteristisk for homininene er at vi går på to bein, selv om dette kanskje ikke var tilfelle for de aller tidligste medlemmene av denne gruppa.

Senere homininer - de vi finner i slekten Homo, har også typisk større hjerner enn nålevende aper som sjimpanser, gorillaer og orangutanger.

Kunnskapen om menneskenes utvikling fra vårt felles utgangspunkt med sjimpansene, er langt fra komplett.

Forståelsen er basert på fossile funn, og nye funn fører ofte til at bildet av menneskets utviklingshistorie endrer seg.

Australopithecus sediba er nettopp et slikt funn.

Vi snakker om skapninger som gikk på to bein, men samtidig klatret mye i trærne.

De hadde evnen til å gripe presist med tommel og pekefinger, og lagde muligens redskaper.

De hadde små hjerner, men kan ha vært i ferd med å utvikle noen nye tenkeevner.

Sør-Afrika

Fossiler av svært godt bevarte skjeletter ble oppdaget i en hule i Malapa i Sør-Afrika i 2008, og vitenskapelig beskrevet for første gang i fjor.

To skjeletter ble identifisert som en hann i tenårene og en voksen hunn, og beskrevet som en ny art i slekten Australopithecus. Den nye arten fikk altså navnet Australopithecus sediba, eller Au. sediba.

Hannen i tenårene har nå fått kallenavnet Karabo, mens hunnen fremdeles heter MH2.

De levde for nærmere 2 millioner år siden. Helt presist sier den nye dateringen at de ruslet rundt for 1,97-1,98 millioner år siden.

De døde ved at de falt ned i en hule, og kroppene deres ble vasket ned i et basseng under bakken før de var gått helt i oppløsning. Der ble de forsteinet og bevart inntil forskerne hentet dem ut.

Både primitiv og moderne

I dag presenterer tidsskriftet Science fem forskjellige vitenskapelige artikler med omfattende beskrivelser av de to skjelettene.

Dette er beskrivelser som rokker ved flere etablerte oppfatninger om menneskets utvikling.

Karabo og MH2 overrasker nemlig med å ha en unik kombinasjon av både primitive og moderne, menneskelignende trekk.

Derfor mener forskerne at denne arten er den beste kandidaten til å være forgjengeren til menneskeslekta Homo. Dette er omdiskutert.

Skjelettet av den høyre hånda til MH2 mot en voksen menneskehånd. (Foto: Peter Schmid/Lee Berger/University of Witwatersrand

Det vil eventuelt endre vår oppfatning av det 3,2 millioner år gamle fossile Lucy (av arten Australopithecus afarensis) som har blitt ansett som menneskeslektas forgjenger.

Den eldste kjente menneskearten, Homo habilis (det hendige mennesket), risikerer å bli sparka ut på sidelinja og miste statusen som forgjengeren til Homo erectus.

I tillegg utfordrer Karabo og MH2 vår oppfatning av utviklingen av hjernen, bekkenet og oppreist gange.

Lucy og habilis

For mellom fem millioner og én million år siden levde det flere arter av nærmenneskeslekta Australopithecus og menneskeslekta Homo i Afrika.

Det første fossilet av arten Au. africanus ble funnet ved Taung i Sør-Afrika i 1924. Flere fossiler av denne arten ble funnet i tiårene etterpå, og de ble datert til å være 2-3 millioner år gamle.

I flere år ble Au. afrikanus ansett som en direkte forgjenger til menneskene, men arten mistet den statusen da fossilet av Lucy ble oppdaget i 1974 ved Hadar i Etiopia.

Hun levde for 3,2 millioner år siden og hørte til arten Au. afarensis. Frem til i dag har arten hennes blitt ansett som den mest sannsynlige kandidaten til å være menneskeslektas forgjenger.

De eldste fossilene vi kjenner fra slekta Homo tilhører arten Homo habilis, som levde for 2.3-1,4 millioner år siden. Det eldste fossilet er en kjeve som altså er datert til å være 2,3 millioner år gammel.

Men hvordan var eventuelt utviklingen fra Lucy til Homo habilis?

Uklar periode

Det er her A. sediba kommer inn. Dateringen plasserer denne arten i den uklare perioden rett etter at Homo oppstår.

Hofta til Australopithecus sediba. (Foto: Peter Schmid/Lee Berger/University of Witwatersrand)

Professor Lee Berger, som oppdaget Au. sediba, åpner for at den 2,3 millioner år gamle kjeven egentlig ikke er fra Homo habilis, og at Au. sediba derfor kan ha kommet på banen før menneskeslekta.

Uansett kan Karabo og MH2 være sene eksemplarer av en art som på et annet sted, til en annen tid, førte til slekta Homo.

Andre forskere mener Au. afarensis (Lucy) var opprinnelsen til Au. africanus. De foreslår at Au. africanus eller en yngre art var opprinnelsen til Au. sediba. Lucy er jo én million år eldre enn Au. sediba.

Berger sier på sin side at Karabo og MH2 hadde bein og ankler som både var primitive og moderne, og at de derfor ikke stammer fra Lucys art, men fra en annen ikke-identifisert tidlig hominin (se faktaboks for ordforklaring).

Karabo og MH2 har i tillegg avanserte hender som tyder på at de ikke kan ha vært opprinnelsen til Homo habilis, som har en mer primitiv hånd selv om arten er mellom 200 000 og 300 000 år yngre enn Au. sediba.

Rotete

Dermed ser det ut til at greinene på treet over menneskets utvikling er litt flokete på det nåværende tidspunkt.

Frem til i dag har fossiler som er datert til 1,9 millioner år siden for det meste blitt beskrevet som Homo habilis eller Homo rudolfensis, og ansett som forgjengere til Homo erectus. Homo erectus er den tidligste arten i menneskeslekta som forskerne er enige om.

Dokumentasjonen for fossiler av tidlige Homo-fossiler er rotete, fremholder Steven Churchill fra Duke University i USA, en av forskerne som har jobbet med Karabo og MH2, i en pressemelding fra American Association for the Advancement of Science.

- Mange fossiler er enten tvilsomt tilskrevet ulike arter, eller dateringen er veldig dårlig.

- Au. sediba har et antall nedarvede karakteristikker som den deler med slekta Homo. Om du skulle lage en liste over disse delte karakteristikkene – inkludert de vi ser hos habilis, rudolfensis og sediba – så ville lista til sediba være mye lenger enn de andre to.

- Det antyder at den er en god forgjenger for den første arten som alle anerkjenner i Homo-slekta: Homo erectus, sier Churchill.

Mosaikk

Beskrivelsene av de ulike delene av skjelettene til Karabo og MH2 preges alle av en mosaikk med både primitive og moderne trekk.

Hjernen er for eksempel liten, men menneske-lignende i formen. Forskerne kan se formen ut fra avtrykket hjernen har satt på innsiden av skallen.

De finner tegn på en hjerne som er i ferd med å omorganisere seg, noe som sår tvil om den stående teorien om en gradvis økning i hjernestørrelsen for overgangen fra Australopithecus til Homo.

Professor Lee Berger med kraniet til Krabo (Australopithecus sediba). (Foto: Lee Berger/University of Witwatersrand)

Funnene støtter en alternativ hypotese om at cellene omorganiserte seg i den fremre delen av hjernen og gjorde Au. sediba i stand til å utvikle seg selv om det lille kraniet ble beholdt.

Bekkenet og oppreist gange

Dette understøttes også av studier av bekkenet til MH2. Forskerne som har undersøkt dette finner en kombinasjon av tidligere hominin-former og en senere menneske-lignende form.

Det finnes en teori utviklet for mer enn tre tiår siden, om at de store hjernene til tidlige Homo-arter er årsaken til at menneskenes bekken har en annen form enn tidligere homininer som Lucy.

- Au. sediba, med sin lille hjerne, viser at dette er feil, i alle fall for denne slekta, og at vi bør se på andre forklaringer på opprinnelsen til den moderne bekkenformen, sier Job Kibli ved University of Witwatersrand i Johannesburg, som har studert bekkenet til MH2.

Forskerne som har studert MH2 tror det er to ting som har drevet utviklingen av bekkenet slik vi ser det i menneskeslekta. Det ene er størrelsen på hjernen, og det andre er overgangen til å gå på to bein.

Mest komplette

Håndleddet og hånda til MH2 mangler bare noen få bein, og er dermed det mest komplette fossilet som finnes av en tidlig hominin-hånd.

Undersøkelsene viser at MH2 har hatt sterke muskler til å klatre mye i trærne med, men en lang tommel og kortere fingre tyder samtidig på en evne til presisjonsgrep.

Dette er en type grep som involverer tommelen og fingrene, og ikke håndflaten. Formen på hånda tyder dessuten på at MH2 kan ha laget redskaper.

Dette betyr ikke at Au. sediba var alene om å kunne lage steinredskaper på denne tida. Homo habilis var for eksempel på banen.

Funnene indikerer derimot at ulike homininer med ulike typer hender kan ha levd på samme tid, og laget enkle redskaper.

Blandet bein

Føttene og anklene til Karabo og MH2 understreker også at arten klatret i trærne samtidig som den gikk på to bein. Ankelen til MH2 er en av de mest komplette hominin-anklene som noen gang er funnet.

Det er dessuten første gang forskerne kommer over en ankel med så mange primitive og moderne trekk samtidig.

- Om beina ikke ble funnet festet til hverandre, ville gruppen ha beskrevet dem som tilhørende to ulike arter, sier Bernhard Zipfel fra University of Witwatersrand.

Forskerne understreker at det vil ta tid å finne ut nøyaktig hvordan Karabo og MH2 er knyttet til vår egen menneskeslekt.

Mer fra Malapa

Siden oppdagelsen i august 2008 har forskerne funnet over 220 bein fra tidlige homininer i hulen til Karabo og MH2.

Beinene stammer fra mer enn fem individer, inkludert babyer, tenåringer og voksne.

Det er en stor og internasjonal forskergruppe som undersøker funnene, med mer enn 80 forskere, studenter og teknikere.

Nærmere analyser av alle skjelettene vil nok gi flere svar og stille opp flere nye spørsmål i framtida.

Lenker:

University of The Witwatersrand: Sediba

American Association for the Advancement of Science: Science: Australopithecus sediba May Have Paved the Way for Homo

Max-Planck-Gesellschaft: Handier than Homo habilis?

European Synchrotron Radiation Facility: Human brain evolution, new insight through X-rays

Referanser:

Alle fem artiklene er publisert i dagens utgave av tidsskriftet Science:

Bernhard Zipfel m.fl. - om foten og ankelen

Job Kibii m.fl. - om bekkenet

Kristian Carlson m.fl. - om hjernen

Robyn Pickering m.fl. - om dateringen

Tracy Kivell m.fl. - om hånda

 

Powered by Labrador CMS