Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her har en stor hunngorilla tatt en pause. (Foto: iStockphoto.com)
Forskere ved Centre for Ecological Research and Forestry Applications (CREAF), tilknyttet Universitat Autònoma de Barcelona, har gjennomført en studie der dyrs levealder og den relative hjernestørrelsen er sammenlignet.
Blant dyrene som ble undersøkt finner vi rotter og andre gnagere, hvaler, pungdyr, hovdyr og kattedyr.
Resultatene viser en ny sammenheng: arter som har stor hjerne i forhold til kroppen, lever lenger.
Dette gjelder for eksempel sjimpanser, gorillaer, hvaler og elefanter.
Enklere læring og mer reproduksjon
Det er egentlig upraktisk for et pattetyr å ha stor hjerne. Dyret trenger da en lengre modningsfase før det blir i stand til å klare seg selv, og hjernen tar også uforholdsmessig mye av dyrets energi.
Den rådende hypotesen blant biologene er derfor at større hjerne kompenserer for disse ulempene ved at den tillater mer fleksibel atferd, noe som gjør læring og tilpasning til forandringer enklere.
Det kan være en stor fordel i kampen for å overleve.
Studien fra CREAF, som ble publisert i Journal of Evolutionary Biology, gir nå støtte til denne hypotesen. I tillegg til å gi fordeler i læringsprosesser, kan en større hjerne nemlig også bety lengre liv, noe som gir dyret flere sjanser til å formere seg.
"Denne elefantungen blir hos moren sin i opptil fem år. Forskerne mener den kompenserer for dette ved å leve lenger. (Foto: Istockphoto)"
Forskerne mener en slik forlengelse på tampen av livet er kompensasjon for at dyret trenger et lenger fosterstadium for å utvikle denne hjernen, og for senere seksuell modning.
Ofte – men ikke alltid – stor kropp
Studien inkluderer både flere arter og mer omfattende informasjon om artenes utvikling enn andre lignende prosjekter.
Forskerne har dessuten kontrollert for variabler som kunne ha vært årsaken til den høye alderen, blant annet metabolisme (hvor mye energi arten bruker i hviletilstand), diett og leveområde.
Ingen av disse hadde noen reell innvirkning på maksimumsalderen.
Én konklusjon som følger av disse resultatene er koblingen mellom stor kropp - sammenlignet med resten av dyreriket - og langt liv.
De aller fleste dyrene som hadde stor hjerne i forhold til kroppen, er nemlig også store dyr rent fysisk. Dette er imidlertid ikke uten unntak: blant annet har hyener større hjerner i forhold til kroppen enn giraffer, men de lever lenger, selv om giraffen åpenbart er et større dyr.
Annonse
Studien skilte også mellom dyr i vill tilstand og i fangenskap – og ikke uventet hadde sistnevnte en tendens til å leve lenger enn sine ville slektninger.
Gjensidig påvirkning
Hjernen fortsetter ikke å vokse hele livet, men stor hjerne har gitt disse dyra en evolusjonær fordel.
Forskerne er imidlertid ikke helt sikre på hvilken vei årsakssammenhengen mellom hjernestørrelse og alder går.
Store hjerner kan ha ført til lengre liv, eller lengre liv kan ha lagt til rette for utvikling av store hjerner.
Om det siste er tilfelle, er teorien at et langt liv vil føre til større fordeler for individer med en stor hjerne, slik at det blir disse som formerer seg mest - og dermed fører den oppgraderte hjernestørrelsen videre.
Forskerne vil ikke utelukke noen av mulighetene.
– Resultatene våre viser ikke hvilket av de to alternativene som er riktig, men vi tror de påvirker hverandre gjensidig.
