Elva Eira som renner ut innerst i Romsdalsfjorden, var for et knapt århundre siden viden kjent for sin stamme av storvokst laks.
En gjennomsnittlig laks i Eira var den gangen tolv kilo. Storvokste rugger var snarere regelen enn unntaket.
I dag veier gjennomsnittslaksen i Eira fire kilo.
Laksestørrelsen har med andre ord blitt redusert til en tredel i løpet av noen tiår.
Hva skjedde med storlaksen i Eira?
Ingerid Julie Hagen er en av forskerne som har grunnet på akkurat det spørsmålet. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har Hagen og kolleger funnet forklaringen.
I tillegg har de greid å dokumentere menneskeskapt evolusjon i en naturlig bestand.
– Vi fant at vektreduksjonen er en evolusjonær respons på redusert vannføring. I likhet med mange andre lakseelver er også Eira berørt av vannkraft. Laksen har i løpet av få generasjoner tilpasset seg den lave vannføringen og krympet, sier forskeren.
Mindre vann, mindre laks
Vannføringen i elva har blitt gradvis redusert ved tre ulike kraftutbygginger.
Ved å sammenlikne vannføring og laksestørrelse i samme periode trer mønsteret tydelig fram: størrelsen på laksen har minket i takt med vannmengden.
Ulike laksestammer er tilpasset miljøet i elva de vokser opp i. I store elver med stor vannføring er det en fordel å være stor. I små elver med liten vannføring er det motsatt.
– Et sannsynlig scenario i Eira er at stor fisk rett og slett ikke nådde fram til gyteplassene og dermed ikke fikk reprodusert i like stor grad som tidligere, forklarer Hagen.
Eira har blitt fraført vann ved tre kraftutbygginger (stiplede linjer). I 1953, 1962 og sist i 1970 da Mardalsfossen ble lagt i rør. Vannføring (rød linje) og gjennomsnittlig laksestørrelse (blå punkter) henger tydelig sammen.(Graf: NINA)
Arv eller miljø?
Forskerne undersøkte om vektnedgangen skyldes genetiske endringer i bestanden, miljøforandringer i havet eller om det er andre årsaker som ligger til grunn.
Nylig avdekket forskere to gener som har stor betydning for kjønnsmodning og størrelse hos laks: vgll3 og six6.
Det ble undersøkt om den reduserte vannføringen og minkingen i kroppsstørrelse hadde ført til endringer i disse to genene.
«Morning catch june 17th 1939»: Denne tweedkledte karen landet tre rugger i Eira i løpet av morgentimene en sommerdag i 1939, hver på over 20 kilo.(Foto: Engelskhuset Syltebø)
Svaret ligger i genene
Forskerne fant at pubertetsgenene har vært utsatt for sterk seleksjon. Mens storlaksvarianten av genet var den dominerende i 1925, var det smålaksvarianten de fant mest av i skjellprøvene tatt etter kraftutbyggingene.
– Endringer i genfrekvensen i vgll3 og six6 forklarer 84 prosent av den observerte vektreduksjonen i Eiralaksen. Det er en svært høy forklaringsgrad av gener, påpeker Hagen.
Denne studien er et tydelig eksempel på hvor viktig genetisk variasjon er for at en bestand skal kunne tilpasse seg miljøforandringer og overleve på lang sikt.
Dersom laksen i Eira ikke hadde hatt det genetiske grunnlaget for tidlig kjønnsmodning, ville den ikke kunne tilpasse seg det endrede vannføringsregimet.
