Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Evolusjonen kom oss altså i forkjøpet igjen. Helt til nå har menneskene trodd at tannhjulteknologi er eksklusivt oppfunnet og benyttet av oss.
Så feil kan man altså ta.
I siste utgave av Science presenterer britiske forskere en liten skjoldsikade ved navn Issus coleoptratus. Med tannhjul på beina.
Der de to bakbeina møtes, sitter en fin rad med avrundede tenner på insektets utvendige skjelett. Tennene griper inn i hverandre, akkurat som tannhjulene i en sykkel eller bil.
- Vi tenker vanligvis på tannhjul som noe vi kan se i menneskelagd maskineri, men vi har funnet ut at det bare skyldes at vi ikke har leitet godt nok, sier Gregory Sutton fra Univertisy of Bristol i en pressemelding.
Men hva skal krypet egentlig med tannhjul?
Kjempehopp
Skjoldsikadene er kjente for å bevege seg forover med noen skikkelig olympiasprang. Det krever fraspark i rakettklasse. Og det betyr igjen et stort behov for svært nøyaktig synkronisering av beinbevegelsene.
Med en ørliten skjevhet satsen, spinner skjoldsikaden av sted uten kontroll.
En så presis synkronisering er faktisk ikke mulig å oppnå igjennom nervesystemet, mener forskerne. Selv lynkjappe nerveimpulser går for sakte.
Men her er altså tannhjulsteknologi løsningen. Nå er bevegelsene til bakbeina koblet sammen, og frasparket blir balansert.
- Skjelettet blir brukt til å løse et problem som hjernen og nervesystemet ikke kan løse, sier Malcolm Burrows fra University of Camebridge i pressemeldinga.
Bare for de unge
Det er imidlertid slik at den fiffige tannhjulløsningen bare er å finne på nymfene til sikadene – altså sikader i et ungdomsstadium. I siste hamskifte før voksenstadiet, forsvinner tennene. Dermed kan man jo lure på hvordan de fullvokste dyra klarer å hoppe rett uten hjelp av skjelettet.
Annonse
Forskerne tror fenomenet kanskje kan skyldes at tannhjulteknologien er sårbar hos de voksne dyra. For dersom noen av tennene knekker, kan hele mekanismen svikte. Og den fullvokste sikaden har ingen mulighet til å reparere skaden.
Dessuten kan det være at størrelsen nå tillater andre hoppemetoder.
Uansett viser forskningen at lista over oppfinnelser eksklusivt gjort av mennesker nok en gang har krympet. Så nå kan vi bare lure på hvor lenge vi får beholde hjulet.
Referanse:
M. Burrows & G. Sutton, Interacting Gears Synchronize Propulsive Leg Movements in a Jumping Insect, Science, vol 341, 13. september 2013, s 1254-1256.