Dovendyr blir våkendyr

Det er stor forskjell på hvor mye tid som går med til soving og slumring, avhengig av hvilket miljø de lever i.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

tretået dovendyr, kan ikke gjenbrukes foto:  Bryson Voirin

Dovendyr

Dagens dovendyr lever i trær, og henger ofte etter lemmene med ryggen ned.

Men i tidligere tider, tertiær og kvartær, var dovendyrene annerledes. Da fantes langt større bakkelevende arter i Sør-Amerika innen denne familien.

Disse dovendyrene hadde få og korte tenner, slik at menyen sannsynligvis bestod av myke planter. De kunne også reise seg opp på bakbeina, for å nå høyt opp i trær og skaffe mer mat der.

Pelsen til de nålevende dovendyr har et grønnaktig skjær, og derfor er de svært vanskelige å få øye på i trærne. Det tretåete dovendyret får for øvrig bare ett avkom av gangen.

Kilde: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

 

Ute i naturen sover det tretåede dovendyret seks timer mindre enn sine artsfrender i fangenskap, opplyser Smithsonian Tropical Research Institute.

Riktignok sover også dovendyr i sitt naturlige miljø ganske mye; nærmere bestemt litt over 9,6 timer, rapporterer den internasjonale forskergruppen som står bak studien.

Målte hjerneaktivitet

Forskerne har gjennomført det som skal være de første forsøke på å registrere elektrofysiologien til ville dyr i større skala i tropisk skog.

For å få dette til, utstyrte de en gruppe tretåede dovendyr med elektroencefalografi-opptakere i miniatyr.

tretået dovendyr, kan ikke gjenbrukes foto: Marcos Guerra

EEG-teknologien ble opprinnelig utviklet for å måle hjerneaktivitet hos mennesker. Men ved å gjøre spesialtilpasninger, ble forskerne i stand til å måle og registrere elektrisk aktivitet også i dovendyrenes hjerner. 

Tropisk skog i Panama

Forskningsprosjektet fant sted ved Smithsonian Tropical Research Institute sin avdeling på øya Barro Colorado i Panama.

- Hvis vi kan fastslå årsakene til variasjonene i søvnmønstre, kan vi skaffe oss ny innsikt hvordan søvnen fungerer hos pattedyr - mennesker inkludert.

Det sier førsteforfatter på studien, Niels Rattenborg, som er hjemmehørende ved det tyske Max-Planck-Institut for ornitologi.

- Kan lede til feil konklusjoner 

Og; Hvis dyr oppfører seg annerledes i fangenskap (der tidligere sammenlignbare studier er utført) enn de gjør i vill tilstand, så kan måling av hjerneaktivitet i fangenskap lede til feil konklusjoner, påpeker forskerne.  

I tillegg til at to sensorer på dovendyrenes hoder målte hjerneaktiviteten, hadde tre voksne dyr også radiohalsbånd og akselerasjonsmåler.

Disse instrumentene fortalte om dovendyrenes oppholdsteder og bevegelser de nærmeste tre til fem dagene. To andre hadde halsbånd over en lengre periode, nærmere sju måneder, ifølge Smithsonian Tropical Research Institute.

Referanse:

Niels C. Rattenborg, et al. Sleeping outside the box: electroencephalographic measures of sleep in sloths inhabiting a rainforest. Biology Letters. doi:10.1098/rsbl.2008.0203

Lenker: 

Smithsonian Tropical Research Institute

Max-Planck-Institut für Ornithologie

Automated telemetry system initative

Powered by Labrador CMS