Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Snegler følger hverandres slimspor for å spare krefter, som de blant annet kan bruke på å formere seg. Professor Mark Davies har i sin nye studie påvist at snegler tross alt er ganske smarte, selv om de er ytterst trege hva hastighet angår. Foto: University of Sunderland."
Hvem vet om snegler plages av tidsklemmer? Det ser ikke slik ut.
Slim er derimot et nøkkelbegrep for disse bløtdyrene. Snegler bruker trolig en tredel av energien sin på å lage egne slimstier, for å kunne bevege seg rundt.
Grunnen til at de forflytter seg, er stort sett at de må jakte på mat - og prøve å finne en partner.
I andres slimspor
Det måtte ti års snegleforskning til, før professor Mark Davies ved University of Sunderland fikk bekreftet sine og andre biologers antakelser.
Snegler som følger en nylig oppgått sti, trenger bare å bruke bare en mindre del (27 prosent) av slimet som må til for å lage et helt nytt spor. Og slik sparer de på kreftene, viser studien.
Davies undersøkte saltvannssnegler ved kysten av South Tyneside i Nordvest-England sammen med masterstudenten Janine Blackwell. Etter mange måneders arbeid - man kan fristes til å skrive at det gikk i “sneglefart” - kunne de rapportere om funnene.
Ikke bare snegletog
I områder med begrenset tilgang på mat, kan slimspor-taktikken være helt nødvendig for å overleve.
Likevel er det ikke slik at snegler følger i hverandres slimspor 24 timer i døgnet. I så fall ville man endt opp med ett langt snegletog, og da ville det neppe blitt nok mat til alle.
- Hvis det var en ganske ny sti, så behøvde ikke sneglene å legge ut mye nytt slim. (?) Hvordan neglene vet hvor mye de skal legge ut, har vi ingen anelse om, men de ser ut til å gjenskape profilen til den opprinnelige stien. Likevel; mengden energi de sparer er betydelig, påpeker Davies.
- Vi har forsket på saltvannssnegler, men det er mulig at alle arter av snegler vil følge allerede oppgåtte slimstier, nettopp fordi de kan spare så mye krefter på det, påpeker professor Davies.
Og hva gjør så sneglene med den ekstra energien de sparer på å gå i sporene til kollegene? Jo, de formerer seg - blant annet.
Så får vi for sneglenes egen del håpe at de er solidariske vesener, og deler på oppgaven med å gå først i løypa. For den som lager sporet skal vel ikke gå glipp av all moroa alltid?
Referanse:
Mark S. Davies, Janine Blackwell. Energy saving through trail following in a marine snail. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences
