At det kan være mer fart i store klynger kan man se i disse dager, mens slitne syklister tråkker seg mot Paris i Tour de France. I grupper formet som et strømlinjeformet tog, kan de trille fortere enn de ville gjort alene.

Men sædcellene deres vinner nok ikke mye fart av å være klemt mellom to pumpende lår og et sykkelsete i en svett manndomsprøve.

Kanskje om sykkelbuksene instruerte de små svømmerne til å styrte mot målet i grupper, som syklistene selv, ville pedalrytterne kunne konkurrere fruktbarhetsmessig med menn som holder seg langt unna de små setene.

Skogmussperm gjør det sammen

Den lille skogmusa sykler ikke, men sædcellene dens synes i alle fall å ha skjønt poenget. En forskergruppe fra England, Tsjekkia og Australia rapporterer nemlig i journalen Nature at svømmerne er i stand til å utvise en bemerkelsesverdig evne til samarbeid i kappløpet mot egget - et løp hvor det ikke finnes sølv- eller bronsemedaljer.

Sædcellene former tog på flere hundre, eller til og med flere tusen celler som suser forbi svømmerne som vil prøve seg alene.

Promiskuøs mus

Skogmusa (Apodemus sylvaticus) er et seksuelt aktivt lite vesen. Hunnen parer seg i ett kjør med flere partnere, så det kan være fordeler ved at sædcellene fra en enkelt hann samarbeider på veien: Det kan øke sjansen for at den ene musas genetiske materiale raser over målstreken før konkurrentens.

Skogmushannen bærer med seg en relativt stor mengde sædceller, sikkert fordi den har tatt konsekvensen av den harde konkurransen. Fart og styrke er egenskaper som dyrkes frem i testiklene, som utgjør nesten fem prosent av kroppsvekten. Tilsvarende størrelsesforhold på testiklene hos menn ville gi baller på til sammen 3,5 kilo.

Ofrer seg for sine brødre?

Men selvfølgelig, tusen sædceller kan ikke befrukte et egg. Mot slutten av reisen blir det hver sædcelle for seg selv. Mange av dem begår selvmord i en enzymatisk reaksjon som bryter opp spermtoget, men som også gjør befruktning mulig.

Minst én sædcelle må selvfølgelig overleve for å fullføre og få gullmedaljen, eller skal vi si gullegget? Hver enkelt vil vel helst være den heldige - samtidig vil den sikkert heller se en av sine egne brødre stange hodet inn i egget først, enn en sædcelle fra en fremmed pung.

Om noen av sædcellene ofrer sitt eget liv for sine brødre er ennå uavklart. Det spørs om skogmushannen lager sædceller som er dømt til døden allerede før utløsningen, eller om det er cellen selv som tar på seg selvmordsoppdraget.

Kroker på hodet

Skogmusas sædceller har kroklignende utvekster på hodet, som kan koble seg til naboens krok, eller holde fast i halen til en foran. På denne måten kan sædcellene forme lange lenker som beveger seg mye raskere enn enkeltsvømmere.

- Jeg har studert sperm i 30 år, og jeg har aldri sett noe lignenede. Jeg var helt forbløffet, sier Harry Moore, som oppdaget lagånden hos sædcellene ved en tilfeldighet. Moore arbeider ved Universitetet i Sheffield i Storbritannia.

Flere samarbeidende sædceller

- Menneskelige sædceller kan kanskje også samarbeide, sier Moore. I det de passerer slimet i livmorhalsen, oppfører de i spissen seg forskjellig fra de som ligger bak, forklarer han.

- Lederne kan være stifinnere som forandrer livmorhalsen for å gjøre passasjen lettere for resten, foreslår Moore overfor Nature.

Virvelløse dyr har også samarbeidende sædceller. Noen bløtdyr produserer for eksempel celler med ulike størrelser, hvor de små rir på ryggen til storebrødrene.