Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Historisk bilde av veiing av hjort på Songli forsøksgård. Den dominante hunnen i flokken var første på vekta. Som belønning fikk hun en neve havre.(Foto: Rolf Langvatn)
Forskerne klør seg i hodet: Når er det best å veie en hjort?
Vekten av en hjort er en tilsynelatende enkel størrelse – noen kilo. Likevel er det ikke så enkelt for forskerne. For når på året skal du veie hjorten, og når i livet?
Da forskerne begynte å undersøke hva en hjort faktisk veier, så de at det er store svingninger gjennom året. Det gjaldt også tamme hjort som blir matet om vinteren. Dataene de brukte, er fra grunnforskning fra 1970-tallet.
Men nå er spørsmålet om vekt igjen aktuelt:
– Vi skal lage modeller for hvordan hjortebestanden påvirkes av beite på innmark, forklarer forsker innen populasjonsdynamikk ved Universitetet i Oslo, Yngvild Vindenes.
Sammen med Atle Mysterud, professor i økologi ved Institutt for biovitenskap samme sted, skal hun lage modeller for hva som påvirker en bestand.
– Hva betyr en kilo hjort for hjortestammen, spør forsker Atle Mysterud.(Foto: Elina Melteig)
– Hjorten kan bli større på innmark enn i utmark, og den har bedre overlevelse på grunn av dette. Det betyr at vekten av individet påvirker populasjonen – eller oppsummert: Hva betyr en kilo hjort for hjortestammen, forklarer Mysterud.
Modellene forskerne bruker for å forstå vekst i hjortestammer, må derfor linkes til individets vekt.
Tøffere i nord
Det er kjent at dyr som lever i nordlige områder, blir utsatt for store påkjenninger i vinterhalvåret. Derfor varierer vekten, men hvor mye, og hvordan?
Det er svært vanskelig å veie ville individer flere ganger i løpet av livet.
Derfor er det ikke godt dokumentert hvor mye vekten til ville dyr varierer, uavhengig av om det er snakk om hjort eller bjørn.
– Du kan ikke fange vill hjort så mange ganger som det som er nødvendig for denne forskningen, sier Vindenes.
Solid grunnforskning fra 1970-tallet
Heldigvis fantes det gode data. Grunnforskning gjort ved Songli forsøksgård fra 1970- til 1990-tallet hadde gode data.
Rolf Langvatn, tidligere forsker ved NINA og professor ved UNIS, var sentral i arbeidet.
Gjennom flere tiår har han veid, målt og samlet data om vill hjort. I tillegg fulgte han opp flere tamme dyr ved Songli forsøksgård. Dyrene kjente ham igjen, og de hadde navn som Frida og Fredrik.
Flyfoto av Songli forsøksgård. Der ble det i mange år forsket på vilt og viltpleie.(Foto: Rolf Langvatn)
– Det har vært hjort på Songli besøksgård siden 1950-tallet, forteller Langvatn.
Vindenes forteller at det var få individer, men at de har mye data per individ.
Forskningen er gjort på tamme dyr med standardisert fôring. Svingningene i vekten vil antagelig være enda større for ville dyr med mer variabel tilgang på beite.
Annonse
Kolle med kalv på Songli forsøksgård.(Foto: Rolf Langvatn)
Songli forsøksgård
Songli forsøksgård er en eiendom som staten kjøpte fra forretningsmannen Christian Thams i 1952. Den store eiendommen ligger 300 meter over havet i Orkanger kommune. Det foregikk forskningsaktivitet på gården fra 1954. Det er ikke oppgitt noe eksakt slutt-tidspunkt for forskningsvirksomheten, men den siste hjorten ble flyttet fra gården i 2002.
I et notat fra 2003 skriver Direktoratet for naturforvaltning at «Hovedformålet med kjøpet av eiendommen – den eneste staten har anskaffet til dette formålet – var at den skulle tjene som en forsøksgård for viltforskning og viltpleie, samt forskning og forsøk knyttet til ferskvannsfisk».
De voksne dyrene er størst ved jaktstart
Vindenes har brukt vektmålingene på 74 av de tamme dyrene som Langvatn har fulgt i over 20 år og sett hvilke modeller som passer best til de faktiske observasjonene.
– Den modellen som ser ut til å passe best, er den som viser at vekten ikke bare svinger med årstid, men også at toppunktet forskyves med alder, sier hun.
Nye modeller skal forklare hvordan hjortebestanden påvirkes av beite på innmark, forklarer Yngvild Vindenes.(Foto: Elina Melteig)
I dataene så de at kalvene er størst i desember, for så å bli tynnere gjennom vinteren. De voksne er derimot størst i september. Dette har nok mange jegere merket. Ved jaktstart 1. september er en del kalver fortsatt ganske små, mens kalver skutt nærmere jul ofte er større.
– Vi spekulerer i hvorfor de voksne stopper å vokse i september. De kunne jo spist lenger? Det er naturlig å tenke seg at det har noe med reproduksjon og brunsten i oktober å gjøre, sier Vindenes.
Langvatn påpeker også betydningen av hvordan sammensetningen av hormoner hos hjort endrer seg med årstidene. Om vinteren går de på «sparebluss» med lav forbrenning. I tillegg endrer de adferd til mindre energikrevende aktiviteter.
En flokk tamme forsøksdyr
Forsøksdyrene måtte være tamme for at denne forskningen skulle være mulig. Ville dyr ville blitt stresset av veiingen, og det er ikke mulig å følge et vilt individ på samme måte.
Langvatn sier at hjort er et egnet forsøksdyr. De er sosiale flokkdyr og lar seg temme.
– Vi kunne klappe dem, og de kom når de hørte oss, forteller han. For at dataene vi samlet skulle være til å stole på, måtte vi gjøre det med tillitsfulle dyr for at ikke stress skulle påvirke resultatene. Når vi kom til innhegningen, var det nærmest slåsskamp for å komme opp på vekta for de visste at de fikk en neve havre.
Han og de andre forskerne veide hjorten regelmessig for å få eksakte tall på endringen i vekten gjennom året.
– Vi gjorde dette på tamme dyr, men uansett hvordan du forer en hjort, vil den tape vekt om vinteren. Dette er en tilpasning til livet på nordlige breddegrader, sier Langvatn.
Annonse
De har fremdeles ikke analysert alt
Langvatn visste at gode tidsserier med nøyaktige målinger var viktig. Men han visste ikke hvilken betydning denne forskningen skulle komme til å ha.
Datamengden han var med på å samle inn, er så stor at alt materialet fremdeles ikke er analysert.
– Jeg begynte å samle kjever og data fra dyr skutt under jakt. Vi har over 100.000 målte og veide ville individer fra ulike deler av landet, sier han.
På dette grunnlaget har forskerne klart å vise noen sammenhenger mellom klima, værforhold og kvaliteten på dyrenes leveområder og hvordan dette påvirker dyras overleves.
– Det er mulig at dette er verdens største database for hjortedyr hvor målene og metodene har vært konsistente over hele tidsperioden, forteller Langvatn.
Fakta: Hvor mye veier en hjort?
Vekten til hjortedyr er dynamisk gjennom livet, mellom sesonger, og fra dag-til-dag og gjennom døgnet.
Koller vokser raskt fram til de er 2–3 år. Da synker veksten kraftig samtidig som de får sin første kalv og energien går til die-giving. Fra 5 år og oppover er vekten til koller på høsten relativt stabil, før de blir mindre med alderdom etter 20 års alder.
Vekten til bukker varierer mer enn for koller. Bukker fortsetter veksten lenger til de er på topp rundt 10–12 år. Så går vektene raskt nedover med økende alder. Bukkene kan fort tape 20–30 kilo i oktober når de er aktive med brunst.
I Store norske leksikon oppgis at vekten til en hunn kan nå 150–170 kilo og en hann 240–260 kilo. På Songli var snittvekten til en voksen hunn 130 kilo, men med variasjon fra 86 kilo for «Trine» til 174 kilo for «Lisa».
Snittvekten til en voksen hann var 177 kilo, med variasjon fra 109 kilo for «Sofus» til 226 kilo for «Albin».
De voksne dyrene veier mest i september. Alle dyrene veier minst i mars.
Vekten til et individ kan variere med opp til tre kilo i løpet av en dag.
På Vestlandet i Norge har vektene til hjort sunket betraktelig de seinere tiårene på grunn av økt og veldig høy bestandstetthet.
Kilder:
Rolf Langvatn: Hjort, artikkel i Store norske leksikon på snl.no
Lange og nøyaktige tidsserier er ekstremt verdifullt
Langvatn forteller at det finnes mye forskning som viser hvor viktig det er med nøyaktige tidsserier over tid.
– Klimafenomenet Den Nord-Atlantiske oscillasjonen ble funnet fordi noen målte variasjoner i lufttrykk på Island og på Asorene. Små forskjeller i lufttrykket gir store forskjeller i været. Disse målingene ble påbegynt i 1864, lenge før noen visste hvilken betydning de kom til å få, forklarer Langvatn.
– Det som er det store i verdien av slike data, er at de aldri kan rekonstrueres sikkert i framtiden. Det som er målt for hundre år siden, er referansepunkter og vitenskapelige bautaer som gjør at man kan ha tillit til trender som oppstår i sånne datasett. Derfor er denne tidsserien på hjort veldig verdifull, forteller han.
Han sier at det ikke finnes andre alternativer til å skaffe seg fakta for å forstå økologiske systemer. Forskerne er nødt til å gjøre målinger og observasjoner over tid.
Norsk hjorteforskning er internasjonalt kjent
Annonse
Da aktivitetsnivået på Songli var på sitt høyeste, var det mange internasjonale forskere som drev med sine forsøk der.
Langvatn samarbeidet med skotske forskere som var eksperter på observasjoner og adferd. De skotske forskerne hadde informasjon og forskning som var komplementær til de norske fysiologiske og økologiske forsøkene.
– Songli ble kjøpt av staten med formål at det skulle være en forskningsstasjon for vilt og ferskvannsfisk. Forretningsmannen Thams, som tidligere eide Sognli, hadde en innhegning med tamme hjort på eiendommen. Det gjorde at vi fikk mulighet til å gjøre en del grunnleggende forskning om hjortens reproduksjon, vekst og utvikling, forklarer Langvatn.
– Det er trist at forvaltningen av denne eiendommen ikke har fortsatt i den lei den var tiltenkt. I dag ligger eiendommen forskningsmessig brakk, sier Langvatn.
