Jernkjeven «Jaws», i skuespiller Richard Kiels skikkelse, var skurken i to James Bond-filmer på slutten av 1970-tallet. Han ble legendarisk i en scene der han bruker jernkjeften til å bite over kabelen på en taubane.
Den lille albuesneglen har en jernkjeve som derimot ikke er fiksjon. Et stoff i tennene på albuesneglen viser seg å være det sterkeste biologiske materialet i verden.
Albuesneglen lever av alger som de skraper løs fra stein og svaberg med jerntennene, som er festet tett i tett på den lange raspetungen.
Jern og silisium
Tennene du ser på hovedbildet er kraftig forstørret i et elektronmikroskop. Scanning Electron Microscope (SEM) er det mest utbredte mikroskopet av denne typen.
I mikroskopet kan forskere studere objekter med elektroner i stedet for lys. Det kan gi svært store og gode forstørrelser, og inngår også i NGUs utstyrspark.
– Vi ville gjerne se hvordan disse tennene egentlig ser ut, forteller Henriette Vaagland ved institutt for biologi ved NTNU.
Hun hadde lest at dette var sterke og jernholdige saker. Sammen med Lars Pedersen fra Vitensenteret og studenter fra NTNU, var hun spent på resultatet av målingene ved NGU.
Her er innhold i gjennomsnittlig tannprøve:
Hele 67 prosent jern (Fe)
18 prosent silisium (Si)
13 prosent kalsium (Ca)
Sterke tenner
– Ja, det er sterke tenner, hovedsakelig bygget opp av det jernholdige mineralet goethitt, forteller NGU-forsker Maarten Broekmans, som gjennomførte skanning og måling med elektronmikroskopet .
Vanlig albuesnegl, eller Patella vulgata på latin, er tallrikt utbredt langs kysten og vanlig nordover til Lofoten, opplyser Store norske leksikon.
Selve skjellet har en kjegleformet fasong og blir opp til fem centimeter bredt. Sneglen sitter festet til stein og svaberg i tidevannssonen.
Det er undersøkelser fra Portsmouth-universitetet i England, gjengitt i blant annet Teknisk Ukeblad, som viser at tennene består av det sterkeste naturlige materialet vi kjenner. Inntil nylig trodde man at edderkoppsilke var det sterkeste biologiske materialet.
De engelske forskere hevder at kopier av fiberstrukturene i tennene kan brukes til å lage svært sterke komposittmaterialer til bruk i biler og fly.
Albuesneglen er sterk, men ufarlig for oss mennesker. Sneglen under skjellet er seig og likevel fullt spiselig. Det kan du lese mer om i denne saken: Slik kan snegler fra fjæra bli god julemat