NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Nordpolen er ikke hva den en gang var. Arktis er området på kloden hvor temperaturen øker raskest. På Svalbard betyr dette flere og lengre perioder med mildvær.
Det medfører at nedbør kommer som regn, snø smelter, for så å fryse på igjen i kaldere perioder. Disse vekslingene mellom varmt og kaldt resulterer i at bakken dekkes av is.
Det er et problem for Svalbardreinen: når isen legger seg på bakken, blir maten utilgjengelig.
– I en normal Svalbardvinter, hvor bakken er dekket av snø, kan dyra grave seg ned til maten, sier Leif Egil Loe, professor i viltbiologi ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Luftig snø er lett å komme igjennom. Hard is er umulig.
Frem til nylig styrte disse isete vintrene bestanden: Den bygde seg opp over noen år, for deretter å stupe når det meste av bakken ble dekket av is og mange dyr måtte konkurrere om de få plantene de kunne finne. De siste ti årene har det imidlertid skjedd noe nytt.
– Fremtiden for reinsdyrene på Svalbard kan være lysere enn det vi hittil har fryktet, sier professor Leif Egil Loe.(Foto: NMBU)
Tykkere en vanlig
Loe og kollegaene har de siste 28 årene fanget og veid rundt 1000 simler i Reindalen på Svalbard. De har også fulgt utviklingen av antall dyr i bestanden.
Overraskende nok så har reinsdyrbestanden vokst kontinuerlig de siste 10 årene, selv om det har vært noen isete vintre. Det tyder på at de takler de nye mildere vintrene bra, de var faktisk tykkere på våren enn vanlig.
– I de årene og områdene hvor snøen kom sent, var dyrene i snitt 5 kilo og ti prosent tyngre på slutten av vinteren.
Større matfat
Årsaken til dyrenes økte fettlag skyldes endringer i matfatet.
– Vekstsesongen på Svalbard er svært kort, sier Loe.
Plantenes vekstsesong varer vanligvis fra begynnelsen av juni til midten av august, men det er store forskjeller mellom år.
I et varmere klima starter plantene tidligere på våren, og lever lenger utover høsten. En varm sommer produserer dobbelt så mye reinsdyrmat som en kald Svalbardsommer, og denne maten er tilgjengelig større deler av året.
Varmere høster med senere snøfall har derfor mer enn kompensert for at resten av vinteren har blitt mer isete.
– Dette er nok hovedforklaringen til at bestanden i vårt studieområde har nær tredoblet seg de siste tre tiårene, sier han.
Stedegen variant
Annonse
Svalbardrein er en egen underart av rein. Den er mindre enn de fleste andre underartene, og forekommer bare på Svalbard.
– Reinen finnes stort sett i alle områder som ikke er dekt av isbreer, sier Loe.
Det finnes om lag 20.000-25.000 reinsdyr på Svalbard, men bestanden varierer mye, både geografisk og over tid.
– I motsetning til de store flokkene folk vanligvis assosierer med reinsdyr, holder Svalbardreinen gjerne sammen i mindre grupper.
Den kom antakelig over isen for rundt 6.000 år siden. Genetiske studier indikerer at bestanden har sitt opphav i Sibir og nordvestre deler av Russland, og kom til Svalbard via Novaja Zemlja og Franz Josef Land.
Feltarbeid i snøføyka.(Foto: Erik Ropstad)
Økosystemet er i endring
– I fremtiden vil antakelig Svalbard se ganske annerledes ut, påpeker Kari Klanderud, NMBU-professor i planteøkologi.
Hun har forsket mye på hvordan klimaendringene vil påvirke skandinaviske plantesamfunn.
– Varmere vær favoriserer gress og blomstrende planter på bekostning av mosene som dominerer i dag.
Endringene i plantesamfunnene vil antakelig også være selvforsterkende fordi plantene vil endre jordsmonnet. Mattilbudet til reinen vil nok derfor bare fortsette å øke.
For varmt for et istids-dyr?
I tillegg til endringer i lokal flora, er det også mulig at det blir mer vinterbeite for dyrene i fremtiden.
Annonse
Høy vintertemperatur vil til slutt avdekke mer beite vinterstid, i stedet for å islegge dem.
– Dersom disse trendene slår inn kan fremtiden for reinsdyrene på Svalbard være lysere enn det vi hittil har fryktet, sier Loe.
Han er allikevel ikke superoptimistisk på reinsdyras vegne.
– På varme sommerdager ser vi at reinen velger hvilesteder på kalde jordflekker, i myr eller på snø.
– Dyras aktivitetsnivå stuper også kraftig når temperaturene overstiger 12 grader.
Disse sommertemperaturene blir stadig vanligere på Svalbard.
– Selv om reinen kan anses som en klimavinner de siste 28 årene, og mattilbudet vil fortsette å øke, vil fysiologiske utfordringer for dette istids-dyret antagelig gjøre seg gjeldende i nær fremtid, avslutter Loe.
Men nissen trenger altså ikke ha med seg ekstra mat på sleden til Rudolf og resten av flokken foreløpig.
