Elefantnesefisken, Gnathonemus petersii, kan kanskje dele sanseinntrykk med vennene.
(Foto: Sawtell lab/Columbia's Zuckerman Institute)
Denne fisken kan se verden fra vennenes ståsted
Forskere tror de har oppdaget en hittil ukjent form for kollektiv sansing.
Tenk deg at du og to venner spiller basketball mot et annet
lag. Men i motsetning til motstanderne har ditt lag en fordel. Du ser nemlig ikke
bare se spillet igjennom dine egne øyne. Du deler synsinntrykk med kameratene dine.
De gjør det samme, slik at dere alle kan se spillet fra tre vinkler.
Kanskje hadde det vært omtrent slik dersom den afrikanske
elefantnesefisken kunne spille basket.
Denne typen fisk lever i mudrete, ugjennomsiktig vann. De
har dårlig syn. I stedet danner de seg et bilde av omgivelsene ved hjelp av
elektriske pulser. Fisken sender ut elektriske ping og registrerer så
signalene som reflekteres fra overflater i nærheten.
Og nå viser en ny studie at fisken trolig ikke bare kan
bruke egne signaler til å se med. Tvert imot virker det som om flere fisk samarbeider,
slik at bildene de får, blir mye tydeligere enn de ville lagd hver for seg.
Godt kjent fra teknologien
Det finnes mange eksempler på at vi mennesker henter
inspirasjon fra naturen når vi skal lage ny teknologi. Men ideen til denne
forskningen kom faktisk i motsatt retning.
Vi mennesker bruker nemlig også sansesystemer basert på pulser
av lyd eller elektromagnetiske bølger – som radar og ekkolodd.
Det er godt kjent at man kan få mye bedre bilder fra slike
systemer ved å bruke nettverk av flere sendere og mottagere.
Dette fikk Federico Pedraja og Nathaniel Sawtell ved Columbia
University til å stille seg spørsmålet:
Kan dyr som bruker elektrisk sansing også samarbeide for å
få bedre bilder og lengre rekkevidde?
Tredobbelt rekkevidde
Pedraja og Sawtell tok altså for seg elefantnesefisken for å finne ut
mer.
Disse fiskene beveger seg ofte sammen i små grupper, som
svømmer i karakteristiske formasjoner. Kunne det være at de samarbeider med å
skape et bilde av omgivelsene?
Forskerne gjorde først beregninger der de tok utgangspunkt i
at fiskene i formasjonen faktisk delte signaler seg imellom på denne måten. Resultatene
viste at et slik samarbeid kunne tredoble rekkevidden av bildet. Det ville også
bli vesentlig mer detaljert.
Dette ville være en fordel både for å finne mat, og unngå å
bli det selv.
Hjerneaktiviteten stemte
Etterpå undersøkte forskerne hvordan hjernen til fisken behandlet
ulike elektriske signaler. Det viste seg at den reagerte både på egne signaler og
på pulser fra andre fisk eller forskernes etterligninger av fiskesignaler.
Aktiviteten i hjernen stemte godt overens med det forskerne
ville forvente å se dersom fiskene samarbeidet.
I tillegg viste det seg at fiskene ofte svømte i formasjoner
som ut fra beregningene ville gi dem best bilde. Fiskene sendte også de
elektriske pulsene sine etter tur i streng rekkefølge, noe som vil være hensiktsmessig
dersom de faktisk samarbeider om å lage et bilde av omgivelsene.
Diger hjerne
Det er vanskelig å vite helt sikkert hva fiskene virkelig
ser.
Men flere tegn tyder på at Pedraja og Sawtell kan ha
oppdaget et nytt system for sansing hos dyr. De har nok lyst til å gjøre enda
grundigere undersøkelser av elefantnesefiskens unormalt digre hjerne.
– Disse fiskene har et av de største hjerne-til-kropp
masseforholdene av noe dyr på planeten, sier Sawtell ifølge en pressemelding
fra Columbia University.
– Kanskje disse enorme hjernene er nødvendige for rask og
svært sofistikert sosial sansing og kollektiv atferd.
Referanse:
F. Pedraja &
N. B. Sawtell, Collective sensing in electric fish, Nature, mars 2024.
Sammendrag.
