Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Hvordan finner dyr sammen i par? Holder de sammen? Og hvor stor rolle spiller seksuell evolusjon i hvordan dyr ser ut og oppfører seg?
(Illustrasjon/foto: UiB / Colourbox)
Seksuell seleksjon gjør dyrene ekstravagante
– Dyreriket er fullt av egenskaper som ikke er nødvendige for å overleve, men som trengs for å sikre seg en partner, sier biologiprofessor Sigrunn Eliassen.
Hjortedyr med upraktisk store horn, skinnende påfuglhaler som er mest i veien og unyttige dikt. En rekke slike egenskaper har utviklet seg over generasjoner kun for å tiltrekke en mulig partner.
– Mye av det ekstravagante vi ser i naturen skyldes seksuell seleksjon. Det er egenskaper som ikke gir bedre overlevelse, men som er svært viktige for at man skal få avkom, forklarer evolusjonsbiolog og professor Sigrunn Eliassen.
«Sneaky fuckers»
Det å skaffe en partner og få avkom er en viktig del av livet for de fleste dyr. Men variasjonen er enorm i hvilke metoder man bruker.
– Det er et voldsomt spenn, fra dyr som holder sammen hele livet, til dyr som ikke engang trenger fysisk kontakt for å lage barn sammen.
Laksehunnen for eksempel venter til de finner en stor hann, og så legger hun eggene sine i en grop som han spruter sperm på, sier hun.
De små hannene derimot har funnet en annen strategi. De holder seg nærheten av hunnene under utvelgelsen, slik at de kan snike seg til å befrukte eggene før den store hannen får sjansen.
– Forskere kaller disse lure hannene for sneakers, sier Eliassen.
Litt mer løssluppent har de også blitt omtalt som «sneaky fuckers».
Podcast: Dating i dyreriket
UiB Popviten er en populærvitenskapelig podcast fra Universitetet i Bergen med ny gjest i hver episode. Podcasten ledes av Torill Sommerfelt Ervik.
Hør hele episoden her.
Ubrukelige bygg
Mens mange hanndyr tiltrekker seg hunnene med fargeprakt eller størrelse, satser andre på handling. Gartnerfuglene bygger for eksempel finurlige byggverk med stråtårn og hytter for å vinne hunnens gunst.
– Byggene kan ikke brukes til noe, men hunnene inspiserer, sjekker konstruksjonen og velger den beste arkitekten. Generasjoner med denne oppførselen har gjort at gartnerfugler er intelligent fugler som er svært gode på problemløsning, forteller Eliassen.
Også mennesker har lignende trekk som med stor sannsynlighet skyldes seksuell seleksjon.
– Vi har en del ekstravagante trekk, for eksempel språket vårt. Vi snakker mye mer avansert enn vi trenger for å kommunisere direkte beskjeder. Det har blitt foreslått at for eksempel dikt er et resultat av seksuell seleksjon og makevalg, sier hun.
Tilbakeviser monogami
Når to dyr først finner hverandre, er det stor variasjon på hvor lenge de holder sammen. Mens enkelte aldri ser hverandre igjen etter paring, holder andre sammen hele livet.
Før trodde forskerne at de fleste fuglearter levde i monogame forhold. Men så kom genteknologien.
– Da så man at det var vanlig at fugleungene i samme reir ofte hadde flere fedre. Det er stor variasjon, fra de helt monogame til for eksempel blåalvesmetten hvor tre av fire av ungene i gjennomsnitt har en annen far enn han som bidrar med omsorgen i reiret, sier Eliassen.
Utro fugler
Forskerne har lurt på hvorfor det er sånn og om utroskapen kan være en måte for hunnene å sikre seg bedre gener i avkommet.
– Men vi ser ikke at de ungene som har en annen far, har bedre overlevelse eller er større og sterkere, sier Eliassen.
Sammen med kolleger fra Universitetet i Bergen har hun foreslått at utroskapen kan lønne seg for fuglene fordi den rett og slett gir bedre nabolag.
– Når hannene kan ha flere unger rundt omkring i nabolaget blir de mer villig til å bidra til fellesskapet og forsvare andres reir enn hvis de hadde hele investeringen på hjemmebane, sier hun.
Forskerne tror at det samme gjelder for andre dyr, kanskje særlig primater, som også inkluderer mennesker.
– Hunnene vet sikkert hvem som er deres unger, men for hannene er det annerledes. Man har tenkt at hannene derfor ikke bidrar like mye i foreldreomsorgen. Men det finnes mange måter å bidra til at ungene får en god oppvekst. Trygge omgivelser og god tilgang på ressurser er også viktig, forteller hun.
Hør hele episoden her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
