En våt, liten lemur på en trestokk treffer land etter 30 dager på sjøen. Nye beregninger av havstrømmene i forhistorisk tid antyder at Madagaskars dyr kan ha ankommet sjøveien.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ringhalelemur-kongen Julian nyter livet på første klasse i flyet som dyra i filmen Madagaskar 2 har bygget for å reise fra øya. Litt mer tilfeldig og ufrivillig, kan små pattedyr faktisk ha seilt på "flåter" fra fastlandet til Madagaskar, antyder en ny studie. (Foto: United International Pictures)"
Man kan se for seg en liten omtåket hårete tass på en trestokk midt ute på åpent hav. Kunne det være noe kjent og kjært å øyne i horisonten? Trær?
Teorien om at forfedrene til Madagaskars dyr mer eller mindre ufrivillig kan ha blitt skylt ut på tømmerstokker fra det afrikanske fastlandet, og ankommet øya sjøveien, ble framsatt allerede for 70 år siden.
Da ble den avvist med at havstrømmene gikk motsatt vei, slik at eventuelle skibrudne umulig kunne havne på den afrikanske øya.
Nå tyder nye modeller av havstrømmer i forhold til kontinentenes beliggenhet, på at dyra tvert i mot kan ha seilt rett inn mot øyas strender i perioden fra 20 til 60 millioner år siden.
Få forfedre, mange arter
Den nye modellen, som antyder at små pattedyr, mer eller mindre utilsiktet kan ha havnet på trestokker og dermed på ufrivillig seilas til den afrikanske øya, presenteres i tidsskriftet Nature denne uka.
Hvordan det kan ha seg at det finnes svært mange ulike arter på Madagaskar, men at de stammer fra bare fire dyreordener, har lenge vært et mysterium.
En teori som har blitt betvilt nettopp på grunn av det lave antallet forfedre, er tanken om at dyra kan ha vandret over til øya på tørre bruer av land.
Da ville nødvendigvis flere dyreslekter ha klart å kommet seg til Madagaskar, har vært innvendingen fra forskere.
"Forskerne ser for seg at dyreforfedrene kan ha ankommet i ved ulike tidspunkter i historien. Om kanskje ikke i seilbåter, som Natures illustratør Luci Bett Nash har tegnet, så muligens på trestokker eller løsrevne klumper med trær."
- Trenger ikke å ha skjedd ofte
Du synes kanskje at det høres tvilsomt ut - tanken på at små gnagere, lemurer, børstepinnsvin og andre små kjøttetere kan ha seilt hundrevis av kilometer gjennom bølger og sjøsprøyt.
Men det er ikke så usannsynlig som det høres ut, mener Matthew Huber. Han er paleoklimaforsker ved Purdue University i Indiana, og er en av forskerne bak artikkelen i Nature.
- En viktig ting å tenke på, er at det ikke trenger å ha skjedd ofte. Noen få heldige lemurer i løpet av millioner av år kan ha vært det som skulle til, sier han til Natures nettutgave, Nature news.
Kan ha blitt skylt ut
Hubers beregninger viser at Madagaskar må ha blitt truffet annerledes av havstrømmer i den gjeldende perioden enn øya gjør nå, fordi både den og det afrikanske fastlandet lå omtrent 1650 kilometer lenger syd.
Den pelsvåte reisen trenger ikke ha tatt uoverstigelig langt tid den gangen, mener han. Fordi strømmene var mye sterkere enn de er i dag, kan en liten gnager ha sett land etter en snau måned på den skrale farkosten, ifølge studien.
Annonse
Det er kjent at tropiske stormer kan få hele øyer med trær til å løsne, som kan gjøre en reise som dette mulig dersom man bare befinner seg til til riktig, eventuelt feil tid og sted.
Den amerikanske paleontologen George G. Simpson, som først framsatte flåteteorien for rundt 70 år siden, foreslo også at dyrene som havnet på en slik flåte, kanskje hadde lav forbrenning eller kunne gå i dvale.
Flere små sjøfarere?
Madagaskar er sett på som en av verdens mest mangfoldige naturlige habitater, og skogene har mer enn 150 pattedyrarter, som blant annet ringhalelemuren og store hoppende rotter.
Den nye modellen som åpner for at deres forfedre seilte på havstrømmene, kan gi hint om hvordan også andre forhistoriske dyr kan ha spredt seg rundt på kloden, i følge artikkelen i Naturenews.
