Echiniscoides sigismundi er det dyret som trolig tåler mest her på Jorden. (Foto: Reinhardt Møbjerg Kristensen.)
– Selvfølgelig kan bjørnedyr overleve 31 år i en dypfryser
Verdens mest seiglivede lille krek, bjørnedyret, har blitt gjenopplivet av japanske forskere etter å ha vært frosset i 31 år. Forsøket har blitt omtalt som en utrolig rekord, men ifølge en dansk professor er det ikke det spor overraskende.
MaleneSommer Christiansenjournalist i videnskab.dk
Publisert
Bjørnedyr
Det finnes 1200 dokumenterte bjørnedyrearter.
Den mest hardføre er tidevannsbjørnedyret, Echiniscoides sigismundi, som kan klare alle fire former for kryptobiose.
De fire formene for kryptobiose er: anhydrobiose, osmobiose, anoksybiose og kryobiose.
Bjørnedyr måler typisk omkring 80 til 500 my. Det finnes noen arktiske arter som måler nesten en millimeter.
My er en måleenhet for lengde. En my er en milliondel av en meter. Det vil si at en millimeter er 1000 my.
Kilde: Reinhardt Møbjerg Kristensen
Det kan overleve total uttørking. Det kan tåle kosmisk stråling. Ja, selv isende temperaturer kan det seiglivede bjørnedyret, verdens minste flercellede organisme, holde ut.
I en ny studie beskriver forskere fra National Institute of Polar Research i Japan hvordan de har gjenopplivet bjørnedyr fra mose innsamlet i Antarktis i 1983 og holdt i frosset tilstand til våren 2015.
«Vi har observert gjenopplivning for to individer og utvikling av et separat egg fra det antarktiske bjørnedyret, Acutuncus antarcticus, som gir oss den lengste dokumenterte overlevelsen hos bjørnedyr som dyr og egg», skriver forskerne.
Ifølge bjørnedyrforskeren Reinhardt Møbjerg Kristensen er det ikke særlig overraskende.
– De har vist at bjørnedyrene kan tåle 30 år i en dypfryser, men det visste vi fra før. Ute i naturen kan de overleve i 20, 30 eller 100 år. Likevel er det ikke mange som har gjort slike forsøk, sier Kristensen, som er professor på Statens Naturhistoriske Museum.
Skildpaddebjørnedyret, Echiniscus testudo, har også vært en tur i rommet i 2007. Skildpaddebjørnedyrene på bildet kommer fra Reinhardt Møbjerg Kristensens tak. (Foto: Reinhardt Møbjerg Kristensen)
Dør og livner til igjen
Bjørnedyret har en helt spesiell forsvarsevne som kalles kryptobiose. De kan sette prosessene i kroppen sin på pause ved ekstrem kulde eller uttørking.
– Folk tror de går i dvale som en bjørn, som senker temperaturen, men dette er noe helt annet. De dør faktisk. Det er spennende, men det har man visst i de siste 350 årene, sier Kristensen.
Tidligere har man omtalt kryptobiose som en dvaletilstand, men bjørnedyrene er faktisk døde: De har ikke noe stoffskifte.
Bjørnedyrene danner et bestemt protein som forhindrer at de ødelegges av kulda.
En annen form for kryptobiose er anhydrobiose, hvor bjørnedyrene tørker helt ut. Bjørnedyret erstattet vannet i cellemembranene med sukkerstoffet trehalose, som beskytter mot uttørking. Bjørnedyrene går også i det forskerne kaller tønnestadiet, hvor de trekker hodet og beina inn i kroppen. Du kan se dette i videoen under.
Hvis bjørnedyrene har nok vann, men mangler oksygen, går de i anoksybiose. Da trekker de ikke inn beina. Tvert imot svulmer de opp og kan ligge helt stille i flere måneder.
Den siste formen for kryptobiose er osmobiose, som er kjent fra mange marine bjørnedyr. Det betyr at de kan bli svøpt inn i saltkrystaller hvis sjøvannet tørker helt ut, det brukes også når det regner i tidevannssonen. Osmobiosen opptrer hvis saltkonsentrasjonen blir for lav eller for høy.
Det arktiske kjempebjørnedyret, Richtersius coronifer, ble i 2007 sendt ut i rommet og overlevde blant annet kosmisk stråling. Dyret finnes først og fremst i Arktis, men har også blitt funnet på Stora Alvaret på Öland. (Foto: Reinhardt Møbjerg Kristensen)
Bjørnedyrenes Supermann
Annonse
Det er likevel ikke alle bjørnedyr som klarer alle disse formene for kryptobiose. For eksempel tåler bjørnedyret fra det japanske forsøket å bli frosset, men ikke å bli tørket ut, forteller Reinhardt Møbjerg Kristensen.
– Det er bare det lille tidevannsbjørnedyret som behersker alle formene. Det er superhelten innen bjørnedyr, sier professoren.
Tidevannsbjørnedyret går også under navnet Echiniscoides sigismundi, og det har vært kjent i nesten 200 år. Ifølge Kristensen kan det trolig overleve i mye mer enn 30 år i kryptobiose, forteller professoren.
– Hvis de både er uttørket, i vakuum og kjølt ned til minus 80 grader, vil de trolig kunne overleve i mer enn 100 år, sier Kristensen.
Minus 20 er ikke kaldt nok
Da er det ikke nok med 20 kuldegrader, som i det japanske forsøket. Det skyldes at oksygen fortsatt er aktivt ved den temperaturen, og cellene blir da påvirket av frie radikaler.
For å unngå skader har vi et reparasjonssystem. Men siden bjørnedyrene er i kryptobiose, virker ikke det systemet. Derfor bør man fryse ned bjørnedyrene til minus 80 grader, hvor oksygenmolekylene er mindre aktive, forteller Kristensen.
– Oksygen virker som gift på cellene våre. De blir oksidert, akkurat som en bil som står på gaten og ruster. Det er ganske likt. Men i vakuum, ved minimum 80 grader og helt uttørket, har vi ingen begrensninger for hvor lenge de kan ligge, anslår Kristensen.
Et bjørnedyr blir tørket ut og går i anhydrobiose. Video: Reinhardt Møbjerg Kristensen
