Nye funn utfordrer en tradisjonell oppfatning om at nær sagt alle dinosaurer av typen theropoder jaktet på byttedyr.

Både gigantiske T. rex og lille Velociraptor tilhører en undergruppe av theropodene, som kalles Coelurosauria.

Disse og andre kjøttmomser til tross; i denne gruppa skulle det etter hvert bli mange planteetere, ifølge studien.

Fra kjøtt til grønt

- De fleste theropdoer er helt klart tilpasset et liv som rovdyr.

- Men et sted på veien fram mot det som skulle bli dagens fugler, skjedde det at predatorer blant dinosaurene ble mykere, sier forsker Lindsay Zanno ved Field Museum.

Tilværelsen som macho jeger snudde til en lunere hverdag i vegetarkretser.

Dinosaurene med nærmest slektskap til moderne fjærkre var blant de som endret kosten, ifølge en pressemelding fra museet.

Godt inne på vegetarveien

Zanno har sammen med kollega Peter Makovicky benyttet statistiske analyser for å komme til diettkonklusjoner for 90 theropoder.

44 av de undersøkte artene spiste planter, viser analysene.

Nærmere 24 trekk ved dinosaurenes skjeletter (som tanntap eller lang hals) kan kobles til inntak av planter, mener forskerne.

Noen arter spiste mer vegetarkost enn andre. 29 arter hadde sju eller flere trekk som kobles til plantediett. For disse var vegetarkost sannsynligvis det vanlige på menyen.

19 arter hadde ett eller ingen trekk som tydet på planteinntak, ifølge studien.

At det er såpass få rene kjøttetere blant de undersøkte theropodene, gjør at forskerne mener de mer representerer unntaket enn regelen.

Diettvariasjon som suksessfaktor

Coelurosaurene klarte seg svært godt i Kritt-tiden (for 145-65 millioner år siden) og mange av dem bebodde samme områder.

En forklaring på suksessen kan ha vært at når kontinentene med tiden skled mer fra hverandre, åpnet dette opp nye diettnisjer som dinosaurene utforsket.

Nå spekulerer Zanno og Makovicky på om også variasjonen i spisevaner spilte en rolle for den evolusjonære framgangen, ifølge pressemeldingen.

For fagfolkene er det nyttig å vite mer om ceolurosaurer, siden disse skapningene anses som forefedrene til moderne fugler.

Økt kunnskap kan gi oss bedre svar på hvorfor, hvordan og under hva slags forhold fugler utviklet seg, og flakset ut i lufta for første gang.

Referanse:

Herbivorous ecomorphology and specialization patterns in theropod dinosaur evolution. Lindsay E. Zanno og Peter J. Makovicky. Proceedings og the National Academy of Sciences, nettutgaven, 20-24 desember 2010.