Det er ikke bare lett å bestemme hvor mye et dyr veide, dersom du bare har skjelettet. Ta moderne hunder som et eksempel. Det er ikke så stor forskjell på skjelettet til en massiv mastiff og en slank mynde.

En ny studie antyder at mange dinosaurer kanskje var spinklere enn vi hittil har trodd.

Britiske forskere har beregnet den minste mulige mengden hud som trengs for å dekke et skjellett. Så har de sammenlignet volumet innenfor den hudmengden med den faktiske vekta til levende pattedyr, og funnet et forholdstall de mener kan stemme.

Og om den beregningen også gjelder for dinosaurer, må vekta til kjempene reduseres kraftig.

En brachiosaurus – en type firbeint langhalsdinosaur – som er utstilt på Berlins museum für Naturkunde har fått vekta si redusert fra 80 til bare 23 tonn.

Ganske pinglete, med andre ord – bare så vidt større enn 4000 katter.

Legg til 21 prosent for riktig vekt

Ideen er altså at du må ha en viss mengde hud for å dekke skjelettet ditt. Forskerne, ledet av zoologen Bill Sellers ved University of Manchester, har derfor gjort lasermålinger av monterte skjeletter av 14 forskjellige pattedyr, deriblant isbjørner, sjiraffer og elefanter. Så har de sammenlignet volumet gitt av hudmengden med den faktiske vekta til dyrene, og funnet et fast forhold.

Det ser ut til at dyrene veier ganske nøyaktig 21 prosent mer enn det minimumsanslaget som beregnes ut fra hudminimumet.

Har du et dyr som er anslått å veie 100 kilo med denne metoden, må du altså legge på 21 kilo for å få den riktige vekta.

Dermed tok forskerne med seg sine lasere til Berlins naturmuseum, og gjorde målinger av brachiosaurusen Giraffatitan brancai, og la på 21 prosent på resultatet.

Målingen viste at brachiosaurusen ”bare” veier 23 tonn. Det er i nedre sjikt av de målingene som allerede har blitt foreslått, og langt under de 80 tonnene som har blitt foreslått som maksimumsvekta.

– Det støtter opp om oppfatningen om at disse dinosaurene var mye lettere enn antatt, sier Sellers til forskning.no.

Pattedyr bedre enn fugler og krokodiller

I denne studien har forskerne altså brukt store, nålevende pattedyr for å komme frem til riktig vekt. Men dinosaurenes nærmeste gjenlevende slektninger er som kjent fuglene og krokodillene. Dermed kan man lure på om det ikke hadde vært bedre å bruke de artene som kontrollgruppe for metoden enn isbjørner og sjiraffer.

Sellers forteller imidlertid at det ikke er uproblematisk å sammenligne fugler, krokodiller og dinosaurer:

– Verken krokodillene eller fuglene er spesielt egnede sammenligninger med dinosaurene. Moderne fugler er svært tilpasset til det å kunne fly, som betyr at kroppene deres sannsynligvis er en dårlig representant for en dinosaurkropp, sier Sellers.

Krokodillene på sin side er vannlevende dyr, og Sellers forteller at kroppsmassefordelingen i vanndyr er svært forskjellig fra landdyr.

– Så vi mener pattedyr er det beste sammenligningsgrunnlaget, selv om de ikke er spesielt nært beslektet med dinosaurene. Når det gjelder for eksempel bevegelse, er elefanter og slike dyr sannsynligvis det nærmeste vi kommer de store, firbeinte sauropodene.

T-rex på fem tonn, ikke åtte

Sellers forteller at nyere forskning har antydet at dinosaurer hadde veldig porøse skjeletter, med store luftlommer inne i selve beinet.

– Derfor tok vi høyde for en lavere kroppstetthet da vi beregnet dinosaurvekten enn det som passer for pattedyr, sier han.

Sellers og kollegene ønsker likevel å utvide modellen, og teste hvordan den stemmer hvis man bruker krokodiller og fugler som kontrollgruppe.

– Det kan godt gi interessante svar, det også, sier han.

Hittil er det kun den ene, tyske dinosauren som har fått ny vekt med Sellers metode. Men han våger seg også på en gjetning på hva den berømte Tyrannosaurusen kan vente seg, hvis den noensinne tråkker opp på laservekta:

– Jeg gjetter at T-rexen kommer inn på den nedre delen av vektsjiktet som har vært foreslått, så rundt omkring fem tonn. Det betyr at den godt kan ha vært lettere enn en moderne hannelefant, sier forskeren.

Kilde: 

W.I. Sellers m.fl. (2012) Minimum convex hull mass estimations of complete mounted skeletons. Biology Letters, publisert på nett 6. juni 2012 (les sammendrag)