Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Hvilke negative effekter har miljøgifter på kattugler? I jakten på svaret har forsker Ingvild Buran Kroglund gjort et oppsiktsvekkende gjennombrudd.(Foto: Roger Grostad)
Norske forskere dyrket fram celler fra kattuglefjær
– At vi lykkes med celleprøver fra fjær mener vi er nytt i verden, sier en av forskerne.
De siste ukene har stipendiat Ingvild Buran Kroglund ved Nord universitet vært ute på feltarbeid rundt omkring på Innherred i Trøndelag. Her har hun og forskningsgruppen hennes kontrollert en rekke fuglekasser som er utplassert i kulturlandskapet, med ett mål for øyet: å sanke blod- og fjærprøver fra kattugle.
Historisk gjennombrudd med celleprøve fra fjær
Nylig stod jubelen i taket blant de involverte i forskningsprosjektet. På laboratoriet ved Nord universitet i Steinkjer gjorde de nemlig et oppsiktsvekkende gjennombrudd i et pågående pilotprosjekt med celledyrking.
– Vi snakker her om en minisensasjon, slår Buran Kroglund fast.
For aldri tidligere har noen lyktes med å lage en cellelinje basert på celler i fjær hentet fra ville fugler. Det vanlige er å gjøre dette basert på blodprøver; altså at man henter ut celler, dyrker dem i varmeskap og får dem til å gro.
En cellelinje er celler, i dette tilfellet fra kattugle, som dyrkes i en cellekultur på laboratoriet. Når disse vokser på et egnet vekstmedium og under riktige betingelser kan cellene fortsette og dele seg i prinsippet til evig tid.
Dette gjør slike cellekulturer svært egnet til forskning.
– At vi lykkes også med celleprøver fra fjær mener vi er nytt i verden. Det betyr at vi nå har fått dyrket fram celler både fra kattuglefjær og fra blod. Dette gjør at vi kan kjøre in vitro-eksperimenter. Det betyr at vi kan studere prosessene i et vekstmedium på laboratoriet, som for eksempel reagensrør og glass. Samtidig blir prøvetakingene skånsomme ettersom vi slipper å føre noe inn i kroppen til organismene vi studerer, sier hun.
Fjær i hatten: Stipendiat Ingvild Buran Kroglund (til venstre), biveileder Courtney Waugh og masterstudent Sara Eide kan konstatere at forsøket med å dyrke celler hentet fra fjær ble vellykket.(Foto: Roger Grostad)
Forsker på mijøgifter
Cellene som nå blir dyrket frem skal i neste omgang bli utsatt for ulike eksperimenter, blant annet i form av å eksponere dem for miljøgifter og deretter utsette dem for et ugleherpes-virus.
– Dette gjør vi for å se på immunologiske responser på cellenivå og om disse blir endret eller svekket som følge av eksponeringen, sier forskeren.
Ingvild Buran Kroglund er godt i gang med sitt fire år lange doktorgradsløp. Hun skal studere hvordan ulike gifter påvirker immunforsvar og hormonsystem hos rovfugler. Hun bruker kattugle som modellart.
Tidligere forskning har vist at miljøgifter er et stort problem for rovfugler sørover i Europa. For noen av miljøgiftene er det uvisst om dette er et problem også på våre breddegrader.
– Vi prøver å korte ned tiden kattugla er i fangenskap så mye som mulig, da det aller viktigste er at fuglen har det bra. Vi har en deadline på 20 minutter på å gjennomføre ringmerking, veiing, sampling av fjær- og blodprøver, men er ofte ferdige før det, sier Buran Kroglund.(Foto: Privat)
Perfekt studiedyr
Ifølge Buran Kroglund er kattugla en perfekt modell å forske på av flere grunner. For det første er den på toppen av næringskjeden, og miljøgifter vil akkumuleres i hvert ledd i en næringskjede.
– Det er en skikkelig god hekkesesong i år, så vi har vært heldige med innsamlingen, sier forskeren.
Det er mye kattugler i Trøndelag, den nordligste grensen for kattugler i Europa. Fuglen er i Trøndelag hele året, i motsetning til de fleste andre rovfugler.
– Den er også veldig lett å fange siden den er villig til å hekke i rugekasser. Kattuglene er ganske rolige av seg og blir tilsynelatende ikke stresset av at vi låner den noen minutter slik at vi får tatt våre prøver. Det ser vi blant annet av at hun fortsetter rugingen etterpå, sier hun.
Annonse
En annen fordel er at de kan gjøre feltarbeid i samarbeid med fugleentusiast Jan Erik Frisli. Hver vår i over 35 år har han reist rundt i denne delen av landet for å sjekke kattuglekasser Nå er han ansvarlig for den årlige overvåkingen av bestanden av kattugler i nordlige deler av Trøndelag.
– Frisli har drevet med ringmerking av kattugler i flere tiår og er veldig flink til å håndtere uglene. Så mens han ringmerker og veier, kan vi ta våre prøver samtidig. Det gjør at belastningen på fuglene blir minst mulig.
I forskningsprosjektet skal Buran Kroglund se på konsentrasjonen av ulike miljøgifter i kattuglene. Dette dreier seg om alt fra giftige metaller, som kvikksølv og bly, til såkalte fluorerte forbindelser og rottegift. Alt dette kan kattuglene få i seg når de spiser smågnagere som rotter og mus.
Forskerne skal også undersøke om det er en sammenheng i metallkonsentrasjoner mellom voksenugla og ungene. Et annet spørsmål er i hvilken grad ulike levesteder påvirker metallkonsentrasjonene.
Masterstudent i prosjektgruppen
Sara Eide tar masterstudier innen biovitenskap og er også med på denne forskningen. Hun skal se på forholdet mellom kattugla og sykdomsfremkallende bakterier og virus, i munn og kloakk.
– Jeg har særlig fokus på klamydia og fugleinfluensa. Jeg har tatt prøvene jeg trenger, og nå begynner arbeidet med analyser, forteller Eide.
Hun synes det er utrolig gøy å få lov til å komme så tett på kattuglene.
Masterstudent Sara Eide sammen med en kattugle.(Foto: Privat)
Fakta om kattugler
Kattugle (Strix aluco) er en rovfugl som hekker over hele Europa, så langt nordover som til Trøndelag. I Norge er kattugla mest tallrik på Vestlandet og i Trøndelag. Nord for Steinkjer er kattugla fåtallig.
Den hekker i hule trær, men også gjerne i store fuglekasser.
Kattuglene er standfugler som holder seg i territoriet gjennom hele året. Den er kjent som en urban ugle og finnes ofte nært bosetting i kulturlandskapet.
På våren blir de vanligvis tre til seks eggene i reiret ruget på i 28–30 dager. Ungene forlater reiret etter rundt fire uker. Ungene blir fortsatt matet av foreldrene i mange uker. Så må ungene finne egne territorier i nærheten. Kattugla er nattaktiv og tilbringer gjerne dagen skjult i ei tett gran.
