Annonse

Genmodifisert raps er tøffere mot kålormen

Selv om genmodifisert raps mangler de naturlige forsvarsmekanismene som villrapsen har, forsvarer den seg bedre mot skadedyr.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kålorm elsker kålplanten raps. (Foto: Per Harald Olsen / NTNU)

Raps er en av de viktigste matplantene i verden. Vi fôrer husdyr og oppdrettslaks med raps, og vi utvinner olje av frøene. 

Den er også en av de viktigste plantene ved fremstilling av biobrensel og biodrivstoff, og den er i tet når det gjelder planter som det forskes på i genmodifiseringssammenheng.

Nå viser det seg at kålormen, som vanligvis er en hund etter planter i kålfamilien, heller spiser villraps enn genmodifisert raps. Dette til tross for at villrapsen har naturlige giftstoffer som skal beskytte den mot skadedyrene.

Planter med giftbomber

Frøene fra raps inneholder en celle – myrosincelle. Denne cellen fungerer som en del av plantens immunforsvar og beskytter planten mot å bli spist av de fleste dyr og insekter. Når dyret tar et jafs av rapsplanten, ødelegges myrosincellene og da dannes det bioaktive stoffet isothiocyanat.

Dette stoffet har en skarp smak som vi kjenner fra sennep og wasabi  – og stoffet er giftig for mange mikroorganismer og insekter som spiser planter.

Når frøene presses for å utvinne olje, kan dette stoffet gi rapsoljen en ubehagelig smak som gjør den mindre egnet i matlaging. Og dyr som spiser restproduktet etter oljeutvinningen, kan få problemer med fordøyelsen og med næringsopptaket.

Ved inntak av store mengder kan dyrene utvikle struma. Det er altså mange grunner til at dette stoffet er uønsket både i oljen og i fôret.

Forskningsgruppen har greid å omprogrammere det genetiske programmet i rapsplanten, slik at de giftige cellene brytes ned automatisk under modningen. Ved hjelp av genetisk omprogrammering er en bestemt celletype fjernet, uten å ødelegge eller påvirke nabocellene rundt.

Denne cellekirurgien gjør at planten beholder resten av sitt immunforsvar intakt i alle deler, samtidig som frøene som høstes er gjort mindre giftige.

Denne kålormen er sluppet løs i matfatet med Mineless-planter. (Foto: Per Harald Olsen / NTNU)

Ishita Ahuja fra Institutt for biologi ved NTNU forsker nå på rapsplanter hvor disse cellene er fjernet. Disse plantene kalles «Mineless» som betyr bombefrie, altså uten giftbombe. Spesielt studerer hun hvordan fjerning av denne forsvarscelletypen påvirker samspillet mellom rapsplantene og insekter.

Raps på kålormmenyen

I sine siste forsøk har hun sådd og dyrket fram både Mineless-raps og villraps (ikke-modifiserte planter). Deretter har hun sluppet løs kålorm i drivhuset med de ulike avlingene av rapsplanter.

Vanligvis er kålorm en hund etter planter i kålfamilien, som raps. Derfor er kålorm også en trussel mot rapsplantens liv og levnet. Og derfor forsøker altså rapsplanten å beskytte seg gjennom å danne giftstoff.

120 kålormer fikk villraps på menyen, og 120 kålormer skulle få fråtse i Mineless-raps.

Etter tolv dager var det færre kålormer igjen blant Mineless-plantene. En del hadde dødd, og de som levde var jevnt over skralere i formen enn de som hadde operert blant villraps. Mineless-kålormene hadde spist mindre og dermed vokst mindre.

Ishita Ahuja oppdaget at rapsplantene var mer resistente mot skadedyrangrep uten sin naturlige forsvarsgift enn med. Mineless-plantene var de som motsto kålormangrepet best. Det var en svært overraskende oppdagelse.

– Dette at de ikke ville spise Mineless-plantene, har vi ikke sett før. Man skulle tro det var motsatt, at de ville spise mest av planten som var uten den naturlige forsvarsgiften, sier hun.

– Men det viser seg at det er de plantene som ikke har de naturlige forsvarssystemene som er mest resistente mot kålorm. Jeg vil nå gå videre på dette for å finne hvorfor det er slik.

Bærekraftig plantevern

Videre skal hun gjøre flere forsøk for å verifisere forskningsresultatene.

– Denne forskningen må trolig skje i et annet land, som for eksempel England, India eller Pakistan, ettersom det er mye arbeid å få tillatelse til dyrking av genmodifiserte planter i Norge, forteller Ishita Ahuja.

Ishita Ahuja dykrer fram utallige rapsplanter i sin forskning. (Foto: Per Harald Olsen / NTNU)

Dyrkningsforsøk med GMO-planter i Norge foregår innendørs i kontrollerte former, slik at det ikke er risiko for at genmodifiserte rapsfrø kommer på avveie.

Hun skal også forske videre på hvordan rapsplantens immunsystem fungerer og hvilken rolle myrosincellene spiller i forsvarsmekanismen. Dette er felt som fortsatt er i startgropa innen forskningen.

– Vi ønsker å bruke Mineless-plantene som modell for å studere samspillet mellom planter og plantespisende insekter. Vi tror at gjennom kartlegging av rollen som myrosincellene spiller i forsvarsmekanismene mot planteetende insekter, vil vi kunne se nye muligheter for bærekraftig plantvern, sier Ishita Ahuja.

Hvis plantene blir mer resistente mot angrep fra skadedyr, kan bruken av ugressmidler reduseres, og det kan være viktig for et bærekraftig plantevern.

Neste steg er å prøve Mineless-plantene også på andre insekter enn kålorm, som for eksempel bladlus og pollenbiller samt patogene sopp og bakterier.

Powered by Labrador CMS