Fremmede arter anses å være en av de største trusler mot planter, dyr og hele økosystemer. Nå er den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger av fremmede arter i Norge klar.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne listen har fått tittelen Norsk svarteliste 2007. Av 2 483 fremmede arter er et utvalg på 217 vurdert. 93 av disse er plassert i kategorien høy risiko, opplyser Artsdatabanken.
Listen skal være starten på et mer omfattende arbeid i årene fremover med å få mer kunnskap om fremmede arter.
Svartelisten er per dags dato den mest omfattende oversikt over fremmede arter som er påvist her til lands. Men Artsdatabanken påpeker at hvis man skal sikre et økt kunnskapsnivå, bør det gjøres økologiske risikovurderinger av alle slike arter i Norge.
Stadig flere
Både dyr, planter og insekter som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur blir stadig flere. De som skaper økologiske problemer er vanskelige og kostbare å bli kvitt.
Rapporten Introduced Species in the Nordic Countries levner heller ingen tvil om utviklingen.
Mens det i år 1900 var registrert rundt 400 fremmede arter som lever på land i Norden, hadde tallet firedoblet seg 100 år senere. Tendensen er den samme både i ferskvann og i havet, skriver Direktoratet for naturforvaltning på sin nettside.
- Det er stor grunn til bekymring for at antallet fremmede arter i Norge fortsatt vil øke, og de pågående klimaendringene vil gjøre det langt lettere for nye arter å slå seg til i Norge, sier direktør Janne Sollie i DN.
Høy risiko
Flesteparten av de vurderte artene på Norsk svarteliste 2007 har kommet til Norge de siste 150 årene.
Av de 93 artene som er plassert i høy risiko-kategorien, har 76 av dem negative effekter på stedegne (lokale) arter. Videre har 32 negative effekter på det genetiske mangfold, og 18 kan være bærere for parasitter og sykdommer, skriver Artsdatabanken på sin nettside.
Blant de som befinner seg i kategorien høy risiko på svartelista, er ribbemanet, vinterflått, kongekrabbe, og rømt oppdrettslaks. Et annet eksempel fra dyreriket er pinnsvin, som kan gjøre stor økologisk skade når de havner utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.
Blant de fremmede plantene er vasspest gitt merkelappen høy risiko.
Frykten for smal vasspest
Vanlige vasspest (Elodea canadensis) dukket opp i Norge allerede i 1925. Siden den gang har denne vannplanten, opprinnelig fra Nord-Amerika, spredt seg til flere fylker, og sist sommer ble også slektningen smal vasspest påvist Bjårvatn i Rogaland.
Direktoratet for naturforvaltning er blant dem som ser med bekymring på spredningen, siden smal vasspest kan spre seg så mye at den fortrenger andre vannplanter, og etterhvert fremstår som nærmest enerående.
Når dette skjer, vil også fisker og andre dyr i vann og vassdrag trues, opplyser direktoratet på sin nettside.
Ofte kan spredning forklares med menneskelig aktivitet. Vasspest brukes i akvarier, hagedammer og rensedammer. Dermed kan de lett bli satt ut i naturen, og mykt havfruegras og trådbregne er truet etter at smal vasspest er påvist også i Norge. Det samme gjelder blant annet også ferskvannskreps.
Annonse
Nasjonal strategi mot skadelige arter
Spredning av fremmede arter har altså foregått her i landet i mange år. Noen ganger er introduksjoner av fremmede arter tilsiktet, andre ganger ikke, som i tilfellet med smal vasspest.
Samtidig som Norsk svarteliste 2007 ble lansert tidligere denne uken, presenterte miljøvernminister Helen Bjørnøy Norges første nasjonale strategi mot fremmede, skadelige arter.
Miljøvernminister Bjørnøy og Regjeringen har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010.
Stategien “markerer starten på en mer aktiv, målrettet og samordnet innsats mot fremmede skadelige arter i Norge enn tidligere”, heter det i en pressemelding fra Miljøverndepartementet.
- Kampen mot fremmede skadelige arter kan bare lykkes gjennom tiltak i alle de sektorene som bidrar til innførsel og spredning. Jeg er derfor svært fornøyd med å kunne legge fram denne strategien som er utarbeidet av ti departementer i fellesskap, sier Bjørnøy.
Tre hovedpunkter
Myndighetenes strategi er basert på tre hovedpunkter:
1. Forebygge introduksjon. Når en fremmed art først er etablert i norsk natur, er bekjempelse både vanskelig og dyrt. Det aller viktigste er å forebygge at nye arter kommer inn. Strategien varsler derfor forbedret lovverk, styrket kontroll og utstrakt informasjon om miljøtruslene fra fremmede arter.
2. Fjerne etablerte problemarter. Det er et mål å fjerne fremmede skadelige arter fra norsk natur der dette er praktisk mulig. Regjeringen har i revidert statsbudsjett bevilget ytterligere 21 millioner kroner til styrket kamp mot lakseparasitten gyrodactylus salaris og bekjempelse av signalkreps i Telemark.
Overvåkningen av fremmede arter skal styrkes for å muliggjøre raske tiltak. Det skal utarbeides egne handlingsplaner for utvalgte etablerte problemarter.
3. Begrense spredning og skade. I tilfeller der fjerning av en fremmed skadelig art ikke er hensiktsmessig eller mulig, vil innsatsen rettes mot å begrense spredning og skadevirkninger.
Annonse
Tre kategorier
Den norske svartelista er ifølge Artsdatabanken i første rekke laget for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter til allmennheten og relevante målgrupper.
Lista er utarbeidet av nettopp Artsdatabanken, i et i samarbeid med eksperter fra seks forskningsinstitusjoner.
Disse er Bioforsk, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet - Vitenskapsmuseet.
I tillegg er det også laget en egen database på Artsdatabankens nettsted, kalt FremmedArtsBasen. Den inneholder en total oversikt over kjente fremmede arter her til lands.
Ulik risiko
I denne omgang er det altså gjort en risikovurdering av bare 217 av de totalt 2 483 kjente fremmede artene, noe som utgjør rundt 10 prosent. Disse er igjen plassert i tre kategorier:
Lav risiko - arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold.
Ukjent risiko - arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.
Høy risiko - arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.
Slik kommer de til Norge
Jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri er ifølge Artsdatabanken årsaken til at de fleste (77) av de 217 risikovurderte artene introduseres i norsk natur.
Annonse
Insekter spres i all hovedsak (95 prosent) gjennom handelsvirksomhet. For pattedyr og akvatiske arter er det typisk at spredning til Norge skjer fra naboland der de alt har etablert bestander.
For øvrig skal vi notere oss at en rekke fremmede arter også er satt ut med hensikt. De kan også brukes positivt i biologisk bekjempelse; deriblant den australsk marihøna (Gryptolaemus montrouzieri).
Artsdatabanken opplyser videre at flere enn en tredel av de vurderte artene har opprinnelse i Europa. De øvrige kommer i hovedsak fra Amerika (47 arter) og Asia (34 arter). Også Afrika (6 arter) og Oseania (3 arter) er representert. For rundt en femtedel er opprinnelsesstedet ukjent, skriver Artsdatabanken.