Frå gamalt av var gardsdammen eit viktig vassreservoar for menneske og dyr, til drikke, vatning, vask og matlaging. Eller brannslukking. Dei vart ofte plassert nær tunet.

I våre dagar blir dammar i jordbrukslandskapet også etablert for å dekke andre behov, som å hindre erosjon og redusere avrenning. Dammane kan ligge nær ein veg, eller langt nede på jordet.

Felles for eldre og nyare dammar er at dei samlar vatn. Dei har og til felles at dei fyller ulike funksjonar – ofte samtidig, men ikkje alltid.

Ulike dammar for ulike mål

Biolog og NIBIO-forskar Christian Pedersen har eit sterkt engasjement for gardsdammar. Han kallar dei kinderegg i jordbrukslandskapet:

– Det gjer eg fordi dammane kan ha så mange eigenskapar. Med ny kunnskap om økologi, jordsmonn og landskap, har dammar vist seg nyttige til diverse andre føremål enn å vere vassreservoar.

– Dei reinsar luft og vatn, kan binde karbon og verne mot flaum, ras og erosjon, avhengig av tilrettelegging og plassering. Med rett planlegging kan dammane fylle fleire oppgåver på ein gong. Og ikkje minst, gardsdammane kan bli viktige leveområde for eit mangfald av ulike dyr og planter.

Meir enn estetikk

På garden Støkken Østre i Ås kommune finn vi ein typisk gardsdam som har vore del av tunet frå gamalt av.

– For oss høyrer dammen naturleg til her. Sjølv om han ikkje lenger er av direkte nytte, er han viktig for opplevinga av garden, seier Hanne K. Støkken som eig og driv i dag.

– Dessutan har dammen ‘alltid’ vore ein del av tunet. Vi er ikkje sikre på kor lenge, men truleg sidan 1800-talet.

Ho minnest bading og leik i dammen som jente. Og at foreldra sette ut aure i ein periode, utan at det vart noko varig fiskeoppdrett.

– Lenge var dammen viktig for drikke til dyra og i dagleg hushald. På 1950-talet bora dei etter vatn. Da mista dammen sin funksjon som vasskjelde for garden, seier ho.

– Likevel har det aldri vore snakk om å fylle han igjen. I seinare tid har vi og fått miljøtilskot for å ta vare på dammen.

Livgivande kjelde

Støkken seier kjelda til dammen må vere ei solid vassåre. Far hennar fortel at busettinga på Støkken Østre går tilbake til midten av 1300-talet. Truleg har oppkoma som gir vatn til dammen vore vasskjelde like lenge.

– Sjølv under tørkesommaren 2018 var dammen langt frå tom. Riktignok var overflata ein halv meter lågare enn i dag, men oppkoma heldt fram med å levere vatn.

Slik er dammen blitt leveområde og matfat for eit mangfald av dyreartar – fugl, amfibium og insekt, små og store. I tillegg kjem alle plantene i vegetasjonen langs damkanten.

– Det er spennande med alt livet som dammen fører med seg. Ikkje berre alt smått liv som bur der, men og dei som kjem til dammen for å ete eller forplanta seg, reflekterer ho.

Låvesvalar, linerler og eit fastbuande andepar driv alle matauk ved dammen. Froskar, padder og augnestikkarar legg egga sine der.

Når Hanne K. Støkken luftar hunden om kvelden, møter ho ofte salamandrar på veg over plenen – i retning dammen – for å pare seg og legge egg. Ho er glad for å ha både storsalamander og småsalamander på garden sin, og synest det er stas at også forskarar har fatta interesse for dammen hennar.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Les flere saker fra Nibio her.