Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
– Vi er en ganske liten gjeng av godt voksne, litt nerdete forskere, sier Torstein Kvamme.(Foto: Morten Günther)
Barkbilleekspert: – Det er faktisk ikke så mange taksonomer igjen
Torstein Kvamme har viet mye av sitt liv til å samle, studere og klassifisere maur, barkbiller og andre skogsinsekter. – Nå er det på tide å sette den tradisjonelle taksonomien på dagsordenen, mener han.
Spesialrådgiver Torstein Kvamme i NIBIO er en del av et lite europeisk nettverk
av barkbilleforskere som er opptatt av klassifikasjon – taksonomi, faunistikk
og nomenklatur – de gamle basisfagene innen zoologien.
Taksonomi er anvendelsen av og læren om klassifisering.
– Det er faktisk ikke så mange taksonomer
igjen. Innenfor barkbiller er vi en ganske liten gjeng av godt
voksne, litt nerdete forskere, som sammen og hver for seg, har studert og
beskrevet flere nye arter for vitenskapen, forteller han.
Denne gjengen treffes ikke like ofte
som forskerne som jobber med den anvendte delen. Det vil si bekjempelse,
populasjonsmodeller og slike ting.
Tradisjonell taksonomi og moderne
DNA-studier må gå hånd i hånd
– Noen tror at man kan droppe de
tradisjonelle fagene og bare satse på molekylærbiologi og DNA-studier. Det er
ikke sant. Vi trenger begge deler, understreker Kvamme.
– For det første er det veldig mange ting
man ikke kan svare på kun ved hjelp av DNA. For eksempel kan man ikke si noe om
et individs atferd eller detaljerte utseende. Man må alltid ha noe å
sammenligne med, fortsetter han.
Kvamme forklarer at hvis man for eksempel skal kunne knytte en DNA-sekvens til en
bestemt art eller underart, må noen ha beskrevet denne arten først. Bruken av vitenskapelige navn er eksempelvis regulert av internasjonale regler. Navnene
knytter seg til den klassiske taksonomien og ikke DNA-sekvensene.
Derfor mener han den
klassiske taksonomien viktig.
– Det magiske er imidlertid at vi nå
faktisk har to uavhengige metoder som kan supplere hverandre. Disse er helt
uavhengige og kan brukes til å teste hverandre.
Han forteller at dette allerede har ført til store
endringer i systematikken. Videre vil det føre til flere store endringer i fremtiden.
Ikke minst for systematikk på slekts-, familie- og ordensnivå har
DNA-studier spilt en vesentlig rolle for å reorganisere systemene.
Er taksonomer en utdøende rase?
Den moderne taksonomien startet med Carl Linnaeus
i 1758. Han klargjorde artsbegrepet og laget et system for navnsetting og
klassifikasjon av arter.
– Å jobbe med taksonomi er mye mer enn
bare å kunne klassifisere, forteller Kvamme.
Det vil omfatte fagbegrepene morfologi,
disseksjon og forståelse av regler for såkalt nomenklatur. Morfologi er læren om ytre form, disseksjon er å skjære opp, mens nomenklatur er systematisk navngiving.
– Man må tilbringe mye tid i samlinger. Og i tillegg må man like å være en del i felt.
Kvamme forteller at å jobbe i naturhistoriske samlinger kan
fort være en litt introvert, langsom ting. Taksonomi er ikke
kunnskap du kan lese deg til. For å bli god til å bestemme dyr må du jobbe med
materialet over tid.
– Dette er en type erfaringslæring som du må drive med lenge
før du blir ordentlig god. Derfor tar det nok litt tid før det blir ordentlig
gøy også, sier han.
Annonse
Kanskje det er derfor det ikke så lett å
rekruttere nye folk til dette faget?
Nye arter å finne – også i Skandinavia
Kvamme mener at det fortsatt finnes nye
arter som ennå ikke er beskrevet – også her i Skandinavia.
– Vi har jo allerede funnet flere.
For eksempel en ny «arktisk» art barkbille. Merkelig nok også i grupper som tidligere har
vært veldig godt studert. Kvamme sier mange nok tenker at det ikke er så mye nytt å finne siden de fleste grupper er godt undersøkt i vår del av verden.
– I tropiske og subtropiske strøk er det mange arter som ennå ikke er beskrevet. Nesten uendelig mange. I tillegg er det
fortsatt mulig å finne fram til nye arter ved å finkjemme de naturhistoriske
samlingene rundt omkring i verden, sier barkbilleeksperten.
Han mener det er massevis av jobb å gjøre for
fremtidens taksonomer. Han har iallfall ikke tenkt å kaste inn årene
riktig ennå.
Systematikk i biologi
Systematikk i biologi er inndelingen av alle livsformene på jorda i
grupper som arter, slekter, familier og ordener. Dette er et hierarkisk system
der en eller flere arter hører til en slekt, en eller flere slekter hører til
en familie, og så videre. For eksempel hører arten stor granbarkbille (Ips
typographus) til slekten Ips som igjen tilhører underfamilien barkbiller i familien
snutebiller, Curculionidae.
Fagfeltet systematikk omfatter også metodene som brukes for å sortere
jordas biologiske mangfold i ulike grupper. Målet med systematikk i biologien
er å systematisere kunnskapen om organismene som finnes på jorda. En felles
systematikk gjør det mulig å kommunisere presist om:
nye arter som oppdages for vitenskapen
hvilke arter som er utrydningstruet
hvilke arter som er funnet på et geografisk område
hvilke arter som er i nær slekt med hverandre
Klassifikasjon og taksonomi står sentralt i arbeidet med å
systematisere livet på jorda.