Biogeografi kalles det, og handler om å kartlegge og forklare livets utbredelse på Jorda. Det nye verdenskartet for Jordas dyreliv er basert på data om alle kjente pattedyr, fugler og amfibier.

Verden deles inn i 11 store regioner basert på slektskap i dyrelivet.

De 11 store regionene er navngitt på kartet over. I tillegg har forskerne definert 20 mindre regioner innenfor grensene av de store.

Stor og liten

Norge hører sammen med Europa og den nordlige delen av Asia til den palearktiske regionen. Den omfatter på det nye kartet også det arktiske Canada og Grønland.

Det betyr at dyra som holder til innenfor hele dette området har fellestrekk.

Den palearktiske regionen er enormt stor. På den andre siden av skalaen står lille Madagaskar. Den afrikanske øya er en egen dyreregion med helt særegent dyreliv.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

[gallery:1]

Kan lastes ned

Et dansk forskningsmiljø har utarbeidet studien, godt hjulpet av en internasjonal gruppe kollegaer og tjue år med datainnsamling.

Verdenskartet og bakgrunnsmateriale er fritt tilgjengelig her. På disse sidene kan du også laste ned kartet ved hjelp av karttjenesten Google Earth.

Prosjektet er også presentert i en artikkel i Science.

Biologi-pioner

Kartet er en oppdatering av et lignende kart laget av biologi-pioneren Alfred Russel Wallace.

• Les mer: Spiritisten som grunnla moderne biologi

Han levde samtidig med Charles Darwin og er kjent for å ha kommet opp med mange av de samme tankene om evolusjon som den mer akademiske og i ettertid mer berømte Darwin.

Wallace publiserte det første kartet av verdens dyreliv i 1876, påpeker dagens forskerne i artikkelen i Science.

Dette opprinnelige kartet delte verdens dyreliv i seks hovedregioner. Det nye kartet har nesten dobbelt så mange regioner og grensene er ikke alltid de samme.

Slektskap

Kartet som nå presenteres er basert på alt vi i dag vet om artenes evolusjonsmessige slektskap.

Ved hjelp av denne kunnskapen er det også mulig å lage kart over hvor unikt dyrelivet i hver region er.

Det viser seg at dyrelivet i Australia skiller seg mest ut, godt fulgt av Madagaskar og Sør-Amerika.

Variasjonene er større på den sørlige halvkule enn i nord. Det kan skyldes at det er færre barrierer dyra har måttet krysse på nordlige halvkule.

Det kan også skyldes at flere dyrearter har overlevd. Gjennom millioner av år kan større ustabilitet i klimaet i nord kan ha tatt knekken på flere arter og dyregrupper enn i sør.

I denne videoen forklarer en av forskerne bak studien hensikten med å lage det nye kartet over verdens dyregeografiske regioner.

Verktøy

Prosjektet er ledet av forskere ved Center for Macroecology, Evolution and Climate ved Københavns Universitet.

Kartet kan bli et viktig verktøy for forskning og arbeid for å sikre biomangfold.

Forsker Ben Holt er en av hovedforfatterne bak studien. Han sier at dette er en lenge etterlengtet oppdatering av et av de mest brukte kartene i naturvitenskapen.

- For første gang siden Wallace’ forsøk er vi endelig i stand til å lage en bred beskrivelse av naturens verden basert på ufattelig detaljert om tusener av virveldyr, sier han i en pressemelding.

• Les mer: Hvert land, sine mikrober

Pattedyr som lever i havet, hvaler og seler, er ikke tatt med.

Det er heller ikke reptiler og virvelløse dyr på land, og kartet kan bli endret når disse artene er med. Det er også mulig å tegne kartet på nytt basert på verdens planteliv.

Referanse:
Ben G. Holt et al: ”An Update of Wallace’s Zoogeographic Regions of the World,” Science, 20. desember 2012. Se sammendrag.

Forsidebildet viser en frosk som har blitt karakterisert som en av verdens sjeldneste og mest spesielle amfibier, Scaphiophryne gottlebei. Den finnes bare på Madagaskar. (Foto: Georg Sunter, Zoological Society of London)