Utstillingen tar nemlig ikke bare for seg uglenes biologi, som adferd og sanseapparater. Den handler også om ugler i legender og folketro - og om noen av våre rareste ordtak.

Alle de norske uglene

I Norge har vi ti forskjellige hekkende uglearter. I tillegg har vi én som dukker opp av og til, nemlig tårnugla. Alle sammen er representert i utstillingen “Uglesett” ved Zoologisk museum i Oslo. Du kan se rundt 25 monterte norske ugler, i tillegg til flere uglearter fra utlandet.

Utstillingen av norske ugler er opprinnelig produsert ved Agder naturmuseum med Roar Solheim som faglig ansvarlig. Utstillingen har blitt utvidet, med ugler fra utlandet, og fokus på uglenes mytiske rolle.

- Utstillingen viser alle de norske artene, i forskjellige posisjoner og aktiviteter. Den viser uglenes levevis og adferd. Jeg tror det er fint å få sett uglene ganske inngående. Noen av dem er montert ganske kunstnerisk, sier Solheim.

Minner litt om mennesker

“Uglesett” viser ugler som finner sitt bytte om dagen og om natta, på skogbunnen og under snøen.

I motsetning til andre fugler ligner ugler litt på mennesker med sine forovervendte øyne, kinnslør og oppreiste kropp. Flere ugler har også fjærtopper som minner om ører.

Siden de har trekk som minner om oss, er det kanskje ikke så rart at vi har tillagt dem menneskelige egenskaper. Mennesker har i tusenvis av år forbundet ugler med visdom, men også med mystikk, død og dystre spådommer. Uglenes rolle som gudenes budbringere og heksers følgesvenner strekker seg fra antikkens Hellas til vår egen tids Harry Potter.

- Det knyttes mye overtro til dem. Det klassiske er at de er visdommens symbol. Den andre biten er den mørke sida, knytta til trolldom og mørke spådommer, sier konservator Geir Søli ved Zoologisk museum i Oslo.

Skumle skrik

Kattugla har for eksempel et uhyggelig høyt og skarpt skrik som lyder noe lignende “kle-vitt kle-vitt”. Dette har blitt tolket som en advarsel om at noen snart skulle bli kledd i hvitt, altså at noen snart skulle dø.

Utstillingen har et eget lydrom hvor du kan gå inn og høre skrikene til de forskjellige norske ugleartene. Det er nemlig ikke slik at alle sier u-hu.

- De er veldig forskjellige, og veldig karakteristiske, sier Søli.

Ugler i mosen

Selv om ugler er ansett for å være lærde fugler, er de også mistenkt for å gjøre rare ting på ganske tynt grunnlag.

Mange bruker for eksempel uttrykket “ugler i mosen” til tross for at ugler stort sett sitter i trærne eller suser gjennom lufta. Det har vel ikke kommet inn rapporter om ugler i mose fra noen steder i landet.

Egentlig er det verken snakk om ugler eller om mose. Det handler nemlig egentlig om ulver. Uttrykket stammer fra dansk, hvor det i gamle dager het “ulver i mosen”. Mose betyr myr på dansk, så den egentlige skurken her er ulven i myra.

At ugla har kommet inn i bildet beror på en misforståelse. Det samme gjelder munnhellet “å bli uglesett”.

Det er nemlig ulvens blikk man skal passe seg for. I gamle dager trodde man at ulveblikket kunne lamme deg dersom ulven så på deg først. Dersom man støtte på en ulv i skogen var det nemlig om å gjøre å se på den først, da ville den ikke klare å fjetre deg. Ulvesett, altså - ikke uglesett.

Samleobjekter

En annen del av utstillingen er en samling med uglefigurer. Mange kjenner sikkert ugla som et populært samleobjekt - i porselen, plast, stein eller glass.

- Ugler er jo morsomme dyr, og det er mange som har samla på dem, sier Søli.

I tillegg presenterer utstillingen siste nytt fra forskningen på snøugle. Snøugla var nemlig vanlig på Hardangervidda før, men har slutta å hekker der nå. Forskerne har undret seg over årsaken til dette.

Utstillingen står til 23. mars neste år.

Lenker:

Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage: Uglesett

Ingressfoto: Roar Solheim, Agder naturmuseum.