Edderkopper er kjent for å leve på insekter og annet bytte som havner i nettet, eller som de fanger direkte selv. Men nå har altså forskere avdekket at en art går nye veier i matfatet - den grønne veien.

Det er snakk om den lille hoppeedderkoppen Bagheera kiplingi, som i all hovedsak livnærer seg på plantebasert kost. Særlig gjelder dette populasjoner i Mexico, men også i Mellom-Amerika langer B. kiplingi innpå planteføde.

Den sjeldne atferden beskrives i en studie som publiseres i tidsskriftet Current Biology i dag.

- Dette er den første edderkoppen vi kjenner som bevisst jakter på deler av planter, og den første vi har funnet som har planter som sin primære matkilde, sier Christopher Meehan ved Villanova University.

Første gang i 2001

Studien er ledet av nevnte Meehan, og Eric Olson ved Brandeis University. Allerede i 2001 så Olson edderkoppen innta planteføde, den gang i Costa Rica.

Så observerte Meehan samme atferd i 2007 i en populasjon i Mexico. Etter dette slo forskergruppene de tilhørte seg sammen, for å komme ut med funnene i en felles studie.

Særlig var plantespisingen tydelig i den meksikanske populasjonen. Tupper av blader på akasiene stod for mer enn 90 prosent av maten på edderkoppens meny.

I Costa Rica hendte det imidlertid litt oftere at B. kiplingi supplerte vegetarlinja med insekter, eller marurlarver som de kom over.

Vegetarianer - og snylter

B. kiplingi holder til i forskjellige akasie-busker, der det også lever en type maur.

Veggis-edderkoppen framstår som en snylter i  akasie-maur-systemet.

Den rapper mat, og gidder ikke å beskytte buskene fra andre potensielt ubedte middagsgjester, slik maurene gjør.

Maurene framstår på sin side som staute voktere av  akasiene.

De har med tiden blitt plantens forsvar, og vil på sin side unngå at inntrengere forsyner seg av matfatet.

Buskene svarer med å gi dem både husly i form av hule torner, og føde i form av nektar - samt tuppene på bladene, såkalte Beltian bodies.

Co-evolusjon

- Denne velkjente sameksistensen har vært studert av økologer i nær 50 år, likevel har ikke edderkoppens rolle blitt lagt merke til før Olsons oppdagelse i 2001.

- I Mexico var vi så heldig å finne et område der denne edderkoppen finnes i et stort antall, og i enda større grad spiser planter enn i Costa Rica, sier professor og medforfatter Robert Curry i et presseskriv fra Villanova University.

Akasie-maur-systemet er for øvrig ett av de mest studerte eksemplene på co-evolusjon i naturen.

Co-evolusjon innebærer at de to arter i et økologisk avhengighetsforhold har en samtidig utvikling slik at de tilpasser seg hverandre.

Meksikanske er mest vegetarianere

Den lille vegetarianeren B. kiplingi tar for seg særlig av bladtuppene, som er fulle av lipider og poteiner.

Samtidig er edderkoppen flink til å unnvike patruljerende maur fordi den har svært godt syn, og er rask og smidig. I tillegg har den gode kongitive ferdigheter, ifølge pressmeldingen. Maurene klarer ikke å fakke edderkoppen, som også kan holde dem på avstand, om nødvendig.

Dessuten virker det som om vegetarianeren bygger sine spindelvev i mindre attraktive deler av akasiene, altså i dårligere strøk enn maurene foretrekker. Det kan også tenkes at maurenes oppførsel og lukter etterlignes, tror Meehan, ifølge Cell Press.

Sosial utvikling

Studien viser også at co-evolusjon mellom maur og plante kan føre til utvikling av strukturer som kan være ekstra sårbare.

Disse kan igjen bli utnyttet av en tredjepart, da eksempelvis edderkopper, som vanligvis fokuserer på helt andre typer bytte, ifølge Curry og Meehan.

I tillegg kan det se ut til at livet som vegetarianer har påvirket den sosiale utviklingen til edderkoppen, nå som den i stor grad lever, spiser og legger eggene sine på akasie-busker.

Forskerne antyder at det kan ha ført til at hannene er blitt mer opptatt av å vokte eggene og de yngste edderkoppene, heter det videre.

Referanse:

Curry et al.: Herbivory in a spider through exploitation of an ant-plant mutualism. Current Biology, 13. oktober 2009.