Norge har ei svarteliste over levende vesener som ikke hører hjemme her i landet, men som likevel bor her. Noen av dem utgjør en trussel for norsk natur. I Botanisk Hage i Oslo plantet biologene ut nettopp slike skumle arter, sommeren 2009.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved sist telling, fantes det 2483 fremmede arter i Norge. De hører rett og slett ikke hjemme i norsk natur, men lever og sprer seg her allikevel.
Disse innførte artene er listet opp i Norsk svarteliste , som altså ikke må forveksles med Norsk rødliste – en oversikt over de utrydningstruede artene i norsk natur.
Men vi vet foreløpig ganske lite om hvilken rolle de fremmede artene spiller i naturen.
Til nå er det bare gjort risikovurderinger av noen få av de fremmede artene. Av de 1681 karplantene som er med, er ikke mer enn 25 risikovurdert. 17 av dem er imidlertid karakterisert som høyrisikoarter, fordi de kan skape store problemer i naturen.
(Resten av artikkelen kan du lese på to måter. Enten som en vanlig artikkel nedover sida, eller som tekst under bildene i framviseren. Stopp framviseren ved å klikke på de små bildene)
[gallery:1]
Fortrenger norske planter
Et åpenbart eksempel på problematiske arter, er den digre skjermplanten tromsøpalme (Heracleum persicum). Den er ekstremt hardfør og brer seg ut over stadig større områder, mens den trenger vekk plantene som vokste der før.
Fremmede arter kan også blande seg med de norske artene, og dermed forandre dem genetisk. Eller de kan være bærere av sykdommer. De fleste høyrisikoartene er imidlertid som tromsøpalmen – de konkurrerer ut de stedegne vekstene.
Og det er nettopp noen av disse artene biologene har plantet ut i Botanisk hage i Oslo.
Vil vekke folks oppmerksomhet
- I forbindelse med renoveringen av veksthusene fikk vi en plass ledig, og bestemte oss for å vie en del av den til planter fra Svartelista, sier Kristina Bjureke fra Seksjon for utadrettet virksomhet ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Nå er sesongen så godt som slutt, men til våren er vekstene tilbake.
- Meningen er å gjøre folk mer oppmerksomme på problemet. Kanskje stopper noen av de besøkende opp og legger merke til informasjonen. Kanskje kjenner de igjen noe de har i sin egen hage, og blir klar over at plantene kan utgjøre en trussel hvis de sprer seg.
De fleste fremmede artene er nemlig nettopp planter som er innført til landet med vilje, som prydvekster i hager, parker og veikanter.
Vakker plage
Den flotte lupinen (Lupinus polyphyllus) ble for eksempel plantet ut av Statens Veivesen. Den var pen og etablerte seg lett i stygge veikanter. Men planten formerte seg spontant, og begynte å konkurrere ut de andre plantene i veikanten.
- Nå er Veivesenet blitt veldig bevisst slike problemer, og er i ferd med å lage en handlingsplan for hvordan spredningen av lupin skal begrenses, sier Bjureke.
Annonse
Hun forteller også at gartnerne i Botanisk Hage er svært nøye med å knipe av blomstene til svartelisteplantene, før det danner seg frø. Det er også viktig å hindre at røtter og stengler blir flyttet til andre steder.
Noen planter er nemlig notorisk effektive til å spre seg.
Hardfør parkplante
- Parkslirekne (Fallopia japonica) sprer seg ekstremt lett, og er listet som en høyrisikoart i Svartelista. Planten stammer fra Øst-Asia, og er blitt brukt som hage- og parkplante i hele Europa i lang tid. Søreuropeerne har visst at den sprer seg i flere tiår, forteller Bjureke.
- Det blir brukt mye penger for å bekjempe den. Men det er ikke lett. Dersom bare en liten del av stengelen blir liggende igjen på bakken eller i komposten, så slår den rot og vokser opp til en ny plante.
I tillegg er parkslirekne svært konkurransedyktig, og fortrenger arter som egentlig hører hjemme i området.
- Denne planten må ikke kastes i komposten! Avfallet må forsegles inne i en søppelsekk, og ligge der til det er råtnet.
Kaster frøene ut av hagen
Parkslirekne er langt fra den eneste fremmede arten som har rømt fra parker og bed. Den flotte kjempespringfrø (Impatiens glandulifera), med pene, rosa blomster, har også hoppet over hagegjerdet og ut i den norske naturen. Bokstavelig talt.
- Planten skyter frøene sine ut som små prosjektiler, forklarer Bjureke.
- Kjempespringfrø trives godt i fuktige områder og brer seg langs bekkedrag og grøftekanter på Østlandet. I et naturreservat i Buskerud har planten spredd seg til hele reservatet, og Fylkesmannen har startet et stort prosjekt for å håndtere problemet.
Lignende opprydningsaksjoner skjer flere steder i landet, for å hanskes med flere ulike planteproblemer.
Annonse
Opprydning på øyene
- På de små øyene utenfor Oslo har 2-3 personer jobbet på heltid i tre måneder denne sommeren, for å rive opp russesvalerot (Vincetoxicum rossicum), som er i ferd med å ta over de tørre bakkene.
- Flere truede arter vokser i den kalkholdige jorda der ute, og russesvalerota er i ferd med å trenge dem vekk. Arbeidet ble gjort i regi av Friluftsetaten, sier Bjureke.
Plantene som ble revet opp, måtte forsegles i plastsekker og sendes rett til et forbrenningsanlegg.
- Spredningen av fremmede arter har økt betraktelig de siste 10 åra. Noe av grunnen til dette kan være at nye arter trenger tid til å etablere seg skikkelig. Russesvalerot var i en slik etableringsfase i nesten hundre år, før den virkelig begynte å spre seg rundt 1990, forteller Bjureke.
- Det er all grunn til å tro at det finnes flere fremmede arter som fortsatt er i etableringsfasen.
Det er likevel viktig å huske at slett ikke alle fremmede arter er til plage.
Vårpengeurten (Noccaea caerulescens), er et eksempel på en innført art som ikke har stelt i stand noe trøbbel. Og det er bra. Den har nemlig rømt fra selveste Botanisk hage.
- Den ble innført hit på 1800-tallet, og spredte seg etter hvert herfra til store deler av landet, smiler Bjureke.
