Den aller første europeer?

En underkjeve funnet i Spania viser at det har vært mennesker i Europa i minst 1,2 millioner år.

Publisert
"Underkjeve fra tidlig europeer. (Foto EIA/Jordi Mestre)"
"Underkjeve fra tidlig europeer. (Foto EIA/Jordi Mestre)"

Et av de mest debatterte temaene innen steinalderarkeologi, har vært nettopp dette: Når kom de første menneskene til Europa?

Datoen har vært vanskelig å fastslå, ettersom det ikke har vært funnet menneskerester på de aller eldste funnstedene.

Funnet av en menneskelig underkjeve, sammen med dyrebein og steinredskaper i hulen Sima del Elefante i Nord-Spania, ikke langt fra det kjente funnstedet Atapuerca, har nå gitt forskerne mer solide data å holde seg til.

"Underkjeven sett ovenfra. (Foto EIA/Jordi Mestre)"
"Underkjeven sett ovenfra. (Foto EIA/Jordi Mestre)"

Funnene er datert til å være mellom 1,1 og 1,2 millioner år gamle, altså fra tidlig Pleistocene.

Det er selvsagt umulig å si at dette er restene etter de aller første europeere, men det er det eldste direkte bevis på menneskelig nærvær, og i tillegg det sikrest daterte funnet vi kjenner.

Oppdagelsen antyder at den tidligste befolkning av Vest-Europa kan relateres til tidlig utvandring fra Afrika, skriver de spanske forskerne i sin artikkel i Nature.

Innvandringen kom antagelig fra øst, og kan ha skjedd både mye raskere og på en mer kontinuerlig måte enn man tidligere har trodd.

"Illustrasjoner av en tann. (Foto EIA/Jordi Mestre)"
"Illustrasjoner av en tann. (Foto EIA/Jordi Mestre)"

Sett sammen med andre funn fra dette området i Nord-Spania, mener forskerne videre at det kan ha funnet sted en artsdannelse i dette området på denne tiden.

Hulen Sima del Elefante er 18 meter dyp og 15 meter bred, og med dype, lagdelte sedimenter i bunnen. Den ligger på Sierra de Atapuerca, nær andre kjente funnsteder nordvest i Spania.

Alle funnstedene har gitt rester av førmennesker, homininer, dog noe yngre enn disse siste.

I Gran Dolina er det funnet cirka 0,8 millioner år gamle rester av arten Homo antecessor, og i Galeria og Sima de los Huesos noe yngre rester av Homo heidelbergensis.

"Utgravingsgruppa. (Foto EIA/Jordi Mestre)"
"Utgravingsgruppa. (Foto EIA/Jordi Mestre)"

Selv om forskerne foreløpig plasserer det individet de nå har funnet rester av i arten Homo antecessor, mener de i underkjeven å kunne se spor av artsdannelsen som førte til disse klassiske, tidlige europeiske menneskeartene.

Kjevens bue blir beskrevet som mer åpen enn den man finner hos tidlige afrikanske Homo-arter, tykkelsen likner den man finner i Gran Dolina, mens høyden er moderat. Kjevene var altså noe spinklere enn de man finner i enkelte eldre afrikanske funn.

Sammen med kjeven ble det funnet enkle steinredskaper, 30 til 75 millimeter store gjenstander som antagelig ble produsert inne i selve hulen.

"José Ma Bermúdez de Castro og Eudald Carbonell som ledet utgravingene. (Foto EIA/Jordi Mestre)."
"José Ma Bermúdez de Castro og Eudald Carbonell som ledet utgravingene. (Foto EIA/Jordi Mestre)."

Der inne ble det også funnet rester av en rekke små og store pattedyr, samt noen fugler. Også disse i et tidligere evolusjonært stadium enn tilsvarende funn i nærliggende huler.

Sammensetningen av faunaen får forskerne til å mene at klimaet under denne bosetningsperioden var varmt og fuktig, med perioder med svingninger mot det mer kjølige.

Kilde:

“The first hominin of Europe”, av Eudald Carbonell mfl. Nature, 27. Mars 2008, vol 452, nr 7186, side 465 – 469.