Mamma med på damejakt

Hvem vil vel drasse rundt på mamma i jakten på drømmedama? Hanner blant muriquri-aper synes det er helt ok.

Publisert
En muriqui-mor sammen med et av sine spedbarn - og en av sine unge sønner. Mødrenes blotte tilstedeværelse bidrar til at unge hanner finner hunner som ikke er i nær slekt, til rett tidspunkt. Motiv fra Brasil, 2011. (Foto: Carla B. Possamai/University of Wisconsin-Madison)
En muriqui-mor sammen med et av sine spedbarn - og en av sine unge sønner. Mødrenes blotte tilstedeværelse bidrar til at unge hanner finner hunner som ikke er i nær slekt, til rett tidspunkt. Motiv fra Brasil, 2011. (Foto: Carla B. Possamai/University of Wisconsin-Madison)

- Våre nye data viser hvem som trekker i trådene i muriquri-samfunnet, sier professor Karen B. Strier i antropologi ved University of Wisconsin-Madison, USA.

- Det er mødrene.

For muriqui-hanner av arten Brachyteles hypoxanthus er mors tilstedeværelse tydeligvis det som skal til for at han finner en hunn  - og parer seg med henne til riktig tidspunkt.

Det viser nye resultater publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Strier og hennes brasilianske kolleger har studert en populasjon muriqurier over nesten 30 år, som består av rundt 300 individer.

Mindre sexy får også hjelp…

Fra tidligere er det kjent at mødre til bonobo-aper, en av menneskets nærmeste slektninger, gjør noe av det samme.

Hos denne arten får mindre sexy sønner hjelp av mor til å håndtere munnhuggeri om damer.

Karen B. Strier mener det mest overraskende resultatet med den nye PNAS-studien, nettopp er observasjonene som kan utvide ”bestemorhypotesen”.

Dette er en oppfatning om at hunner har utviklet seg til å leve lenge etter sine fruktbare år, blant annet for å hjelpe til med den oppvoksende slekt.

Topper med 18 prosent

Til forskjell fra mange andre primaters samfunn, dyrker muriqui-apene Strier har undersøkt, en kultur preget av likhet, fred og toleranse.

Mødrenes tilstedeværelse gjør nok også damejakten en smule mer sivilisert en ellers ville vært.

Strier sier de flere ganger har sett hanner tålmodig stille seg i kø for å kopulere med hunner som har eggløsning. Så det kan, ut fra atferdsobservasjoner alene, være vanskelig å vite hvem som er faren.

Da kan studiens genetiske analyser bidra til klarhet; de avslører at hannen med høyest formeringsevne sto for 18 prosent av avkommene.

Dette er en mye lavere andel enn man har sett hos andre primater der hanner lever tett på hverandre i større grupper, påpeker Strier:

- Her er mønsteret at mange hanner er far til avkom.

Sammen for livet

I praksis er det slik at mor og sønn er sammen for livet hos disse muriquriene, forteller Strier i en pressemelding.

- Vi vet fra langtidsstudiene våre av atferden til mor, som kan bli opp i tredveårene, at hun blir ved sønnens side hele livet. Men den uventede delen av historien er at det kan være en reproduktiv fordel knyttet til en slik ordning, antyder Wisconsin-antropologen.

Verken gjennom observasjoner eller de genetiske analysene, er det oppdaget innavl.

- Fravær av dette er et viktig funn. Paringen kan være mindre tilfeldig enn vi tror, på grunn av påvirkning fra mor eller andre hunner. Det må være en mekanisme for gjenkjenning og unngåelse, sier Strier.

Nå bør uansett muriquri-hannene stå på alt de orker.

For; det antas for at det maks er 1 000 gjenlevende av Brachyteles hypoxanthus i områder langs kysten av Brasil - det eneste stedet på kloden der denne arten lever.

Referanse: 

Low paternity skew and the influence of maternal kin in an egalitarian, patrilocal primate. Karen B. Strier, m. fl PNAS, 7. november 2011. Sammendrag her.