Bakgrunn: Alligatorens følsomme side

Alligatoren har en ekstra sans. Når den ligger halvveis under vannoverflaten og lurer, kan den jakte uten syn, lyd og lukt. En amerikansk doktorgradsstudent har funnet ut hvordan.

Published

Tenk deg en alligator i jaktmodus som ligger i vannskorpa om natta og venter på potensielle godbiter. Den dødelige kjeven hviler i møtet mellom luft og vann. Når byttet kommer i kontakt med vannskorpa, kanskje for å drikke, hogger alligatoren til.

Den minste bevegelse

Krokodiller og alligatorer er i stand til å registrere den aller minste bevegelse i vannet gjennom et nettverk av små trykkdetektorer langs kjeven. Den letteste krusningen i vannet forteller nøyaktig hvor krokodillen skal sette inn glefset.

Sensorene er som små hull på størrelse med et nålehode, plassert rundt på hodet til alligatoren så det nesten ser ut som den har glemt å barbere seg. Eksperter har lagt merke til dem før, men ikke vært i stand til å gi en fullstendig forklaring.

Utvikla seg i juratiden

Alle krokodiller og alligatorer har dem. Noen av familiens fossile stamfedre har dem også, viser merker på kjevebein fra fossile krokodiller. Daphne Soares ved University of Maryland er biologen bak ny forskning på dette særegne sanseorganet.

Hun mener det kan ha utvikla seg i juratiden, for rundt 200 millioner år siden, da primitive krokodiller levde sammen med dinosaurer.

En følsom skapning

- Dette viser at alligatoren er en skapning som er veldig følsom for berøring. Hjernen dens er enormt viet til informasjon fra dette sanseorganet, sier Soares.

Biologen morer seg med å forestille seg de enorme utdødde krokodillene sittende å vente halvveis nede i vannet på at en dinosaur skulle komme for å ta seg en slurk vann.

- I det øyeblikket dinosauren brøt vannflaten, vil det ha sendt trykkbølger i vannet som fortalte krokodillen hvor den skulle finne sitt neste måltid, sier hun i en artikkel på universitetets internettsider. Forskningen er også presentert i tidsskriftet Nature 16. mai.

Fungerer bare under vann

Sensorene fungerer bare når krokodillen er halvveis under vann. Eksperimenter har vist at den kan sanse forstyrrelser i vannet selv når øynene, ørene og nesa er tildekt. Men når sensorene er dekt av et lag med elastisk plast, er dyrene ute av stand til å registrere noen bevegelser i vannet.

- Når de er sultne, angriper de raskt alt som beveger seg i vannoverflaten, sier Soares.

Nært i slektskap med fugler

Soares’ oppdagelser kom ved en tilfeldighet. Hun var i gang med å undersøke alligatorer for å studere fuglers hørsel. Dette er nemlig teamet på doktorgraden hennes.

- Krokodilledyr er de nærmeste levende slektningene til fugler. Ørene og måten de behandler lyd på er praktisk talt identisk, sier hun.

Så mens hun satt på ryggen til en kjempestor alligator i en liten lastebil, på veg gjennom sumpen i Louisiana, ble hun oppmerksom på prikkene.

- Jeg så på kjeven hans, og lurte på hva de var til, sier Soares.

30 alligatorer på laben

Nysgjerrigheten førte henne til oppdagelsen av det hun har gitt navnet Dome Pressure Receptors.

Soares har rundt 30 unge alligatorer som svømmer rundt i store tanker på laboratoriet hennes, og hun har lagt ut videoklipp fra forsøkene med de glefsende dyrene på Internett.


Se video fra eksperimentene (du trenger Quicktime):

Kontrolleksperimenter hvor dyrene reagerer på vanndråper: Se her…

Responsen fra et dyr som har sensorene dekket av elastisk plast: Se her…

Denne videoen viser fjerning av den elastiske plasten: Se her…

Responsen rett etter at plasten er fjernet. Det siste dyret ignorerer et matbit og reagerer heller på vanndråpen: Se her…

Daphne Soares’ egen side med videoklipp
Forskningsresultatene presentert av University of Maryland
Mer om krokodilledyr fra det internasjonale nettverket Crocodile Specialist Group