Fingrene unna håra! Dette eksemplaret av Blumenbachia insignis, en plante i Loasaceae-familien, står i den botaniske hagen ved Universitetet i Bonn. (Foto: M. Weigend/Uni Bonn)
Denne planten har tenner
Den neslelignende planten forsvarer seg mot beitende dyr – utstyrt med samme våpen som dyra selv.
Dette harde stoffet er kjent i dyreverden: Det er en av hovedbestanddelene i tenner og bein.
Men hos plantene spiller det ikke rare rollen. Trodde vi.
Nå har imidlertid tre tyske forskere undersøkt hva som virkelig finnes i de usedvanlig stikkende håra til de neslelignende plantene i familien Loasaceae.
Og der var det kalsiumfosfat.
Dyra som forsøker å sette tenna i denne veksten får altså smake sin egen medisin. Bokstavelig talt.
Spesielt stive hår
Som de fleste vet, finnes det mange planter med hår som stikker. For eksempel vår hjemlige brennenesle. Stengel og blader er dekket av syltynne pigger som trenger igjennom huden som ingenting.
Men vanligvis bruker plantene silisiumoksid eller kalk til å stive av stikkehårene. Forskerne aner ikke hvorfor Loasaceae-familien, som hører hjemme i Afrika og Sør-Amerika, har valgt å bruke kalsiumfosfat i stedet. Men det ser ut til å virke svært så bra.
Plantens hår er spesielt stive, og knekker lett av inni huden eller tunga til den som måtte være så teit å prøve seg.
Så om det ikke akkurat er øye for øye, er det i hvert fall tann for tann.
Piggene synes godt på dette mikroskopbildet av fra bladoverflata til Loasa pallida, nok en art i familien Loasaceae. (Foto: (Bilde: H.-J. Ensikat und M. Weigend/Uni Bonn))
