Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Illustrasjonsfoto fra Veas, Norges største vannrensingsanlegg på Slemmestad.

Avløpsvann kan bli godt drikkevann og drivstoff til bilen

Det som havner i do eller i sluket, er en ressurs og ikke et problem. NMBU-professor Harsha Ratnaweera finner ut hvordan avløpsvannet kan bli til gjødsel, drivstoff og varme.

En tur på do kan gi en bil drivstoff til å kjøre 350 meter. Avløpet kan varme opp bygninger, det gir bøndene gjødsel og bedre jord. Det er bokstavelig talt en gullgruve, som til og med bli til nytt drikkevann.

– Før ble avløpsbehandling betraktet som en ulempe eller en ren kostnadspost. Nå ser vi at det er en ressurs, sier Harsha Ratnaweera. Han er professor ved fakultet for realfag og teknologi ved NMBU.

Fosfor og nitrogen

Ratnaweera og kollegene på NMBU arbeider med flere prosjekter sammen med universiteter i forskjellige land, bedrifter og en rekke renseanlegg, for å se på hvordan ressursene fra avløpsvann og slam kan utnyttes bedre.

Målet er å gjenvinne og gjenbruke fosfor, nitrogen og organisk materiale og å lage biogass. Samtidig skal kvaliteten på vannet som er renset bli bedre.

Kloakken fra husholdningene går til renseanlegg. Mjøsa på 1970-tallet og Oslofjorden på 1980-tallet viste hva som skjer hvis den slippes direkte til en fjord eller en innsjø: Oppblomstring av alger, gjengroing og oksygenfattig vann; det som på fagspråket heter eutrofiering og anaerob tilstand.

Grunnen er tre ting i avløpsvannet: Organisk karbon, fosfor og nitrogen.

– Det er dette vi fjerner på renseanleggene, fastslår Ratnaweera.

Slam til jordbruket

I RECOVER-prosjektet er NMBUs rolle å se på nye metoder for å overvåke vannkvaliteten og å se på prosessene på renseanleggene.

– Rensetrinnene på forskjellige renseanlegg er forskjellige. Det har også kommet en del nye prosesser. Prosjektet ser på hvilke som virker best i forskjellige situasjoner, for å maksimere gjenvinning av ressurser, forteller han.

I renseanlegget skilles vått og tørt – eller vannfase og fast fase, om du vil. Fastfasen er det samme som slam.

– I gamle dager ble slammet kjørt til deponier og tørket. For 20–30 år siden var det bare en hodepine å håndtere slam. I dag tenker vi på slammet som en ressurs. Vi bruker det som gjødsel, jordforbedring eller energikilde. Fosfor er viktig for jordbruket, og det blir snart en mangelvare, sier han.

Fosfor og nitrogen har den samme effekten på plantene som vokser på land som på algene i vannet, nemlig: Det hjelper dem å vokse bedre.

Utfordringen er at når fosfor, for eksempel, er skilt ut ved at kloakken tilsettes spesielle kjemikalier, så rapporterer forskere at plantene bare klarer å ta opp en liten del av fosforen. I hvert fall de første månedene – og hvis slammet blir liggende lenger, regner det gjerne bort og ender i innsjøen eller fjorden igjen.

I Singapore kommer allerede over 40 prosent av alt vannet fra kloakken. Det resirkulerte drikkevannet markedsføres som Newater.

Må utnytte fosfor bedre

Aluminium er et av kjemikaliene som brukes til å hente ut fosfor.

– Det vi jobber med, er hvordan vi kan redusere denne bindingseffekten mellom aluminium og fosfor. Vi har gode resultater fra to ting. Det ene er redusert kjemikaliebruk ved bedre prosesskontroll. Det andre er å erstatte de uorganiske fellingskjemikaliene med organiske stoffer, polymerer, forteller Harsha Ratnaweera.

Mange land kan ikke bruke slammet sitt i jordbruket, fordi avløpsvannet inneholder tungmetaller.

– I Norge er vi mer disiplinerte i kloakkhåndteringen. Gjennom årene har vi redusert metallholdige produkter, industriutslipp og sigevann til kloakknettet, sier han.

Biogass og varme

Andre land arbeider i stedet med å bruke slammet til biogass. Også Norge har flere anlegg der slammet blir til biogass – det er derfra det kommer, eksempelet med bilen som kjører 350 meter på ett dobesøk.

Det norske firmaet Cambi har utviklet et konsept som brukes til å behandle slam fra over 70 millioner mennesker verden over.

Så finnes det en rekke andre viktige ting som også kan gjenvinnes fra kloakken. Varme er ett eksempel. Kloakken som går ut av et hus, holder 20–30 grader hele året. Den varmen kan gjenvinnes. Flere renseanlegg får nok varme fra kloakken til å varme opp hele renseanlegget.

Rådhuset i Stavanger er et annet eksempel på en bygning som varmes opp av kloakken. To ganger, til og med: Først med varmepumper som henter ut varmen fra selve kloakken, og så går den til renseanlegget der det produseres biogass som også kan brukes til oppvarming.

– Så er det noen andre verdifulle materialer som finnes i slammet. Til og med sølv og gull kan gjenvinnes fra kloakken, forteller Ratnaweera.

Sveitsiske forskere har funnet ut at 43 kilo gull, 3000 kilo sølv og også mange hundre kilo av flere andre verdifulle metaller går i kloakken i landet hvert år.

I fremtiden er Ratnaweera sikker på at det blir teknisk og økonomisk mulig å gjenvinne noen av dem, slik at kloakkrensing blir enda mer attraktivt.

Drikkevann

Vannet som blir igjen etter at slammet er skilt ut, det kan brukes til å vanne plenen eller det kan sendes tilbake til toalettet og brukes neste gang du spyler ned. Men det kan også bli til drikkevann, rett og slett.

– Det beste eksempelet er Singapore. Der har de ikke egne vannressurser, og de har vært vant til å kjøpe vann fra Malaysia. Nå kommer litt over 40 prosent av alt vannet i Singapore fra kloakken, og de har ambisjon om å øke det til 55 prosent i 2060. Det var litt vanskelig i begynnelsen å markedsføre det som drikkevann, men nå markedsføres det som Newater og folk bruker det, forteller Ratnaweera.

Forskeren sier at kloakkvann kan renses så det er renere og bedre enn naturlig vann. Også i Spania og i California gjenbrukes kloakken til industri, jordbruk og delvis som drikkevann.

Fremdeles koster det penger å behandle kloakken. Men økonomien nærmer seg også pluss.

– I fremtiden kommer vi ikke til å snakke om avløpsrenseanlegg, men om energifabrikker. Vi er ikke langt unna å komme til det nivået, sier Harsha Ratnaweera.

Om prosjektet

RECOVER-prosjektet skal finne nye prosessløsninger for å gjenvinne fosfor og nitrogen samtidig som det legges til rette for utnyttelse av energi fra avløpsvann.

• Prosjektet er et samarbeid mellom NMBUs fakultet for realfag og teknologi (REALTEK), ved seksjon for bygg og miljøteknikk, NTNU (som koordinerer prosjektet), Sintef og bedriftene Cambi, Doscon, Kemira, Krüger Kaldnes, Norconsult og Salsnes Filter.

• Prosjektet har en ramme på 28 millioner kroner. Det finansieres av Forskningsrådets program BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og prosjektdeltagerne.

• I en situasjon der jorden ikke har nok ferskvann, bidrar prosjektet på veien mot FNs bærekraftsmål nummer 6: Rent vann og gode sanitærforhold.

Powered by Labrador CMS