Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Klimaendringer bidrar til såkalt brunifisering av innsjøer.
(Illustrasjon: Colourbox)
Brunere innsjøer gir mer CO2 i atmosfæren – og verre skal det bli
Skogens evne til å binde karbon kan være betydelig oppskrytt. Særlig hvis man ikke tar hensyn til CO2 som lekker til atmosfæren fra stadig brunere vann og innsjøer.
Trær binder karbon og holder på den måten karbondioksid (CO2) unna atmosfæren. Skogene våre omtales derfor ofte som en viktig bidragsyter i kampen mot klimaendringene.
I en typisk skog på våre breddegrader ligger det gjerne massevis av små og store vann og innsjøer. Disse vannene har ikke helt funnet plassen sin i klimaregnestykkene. Men det betyr ikke at de er helt uskyldige.
– Hvis man ikke tar med innsjøene i klimabudsjettet, så overvurderer man hvor mye karbon økosystemet tar opp, sier forsker Lina Allesson. Hun tok nylig doktorgraden ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Vann og innsjøer slipper nemlig ut CO2. Hvor mye de slipper ut, varierer fra vann til vann. Det er heller ikke lett å gi gode anslag på hvilke mengder det dreier seg om totalt sett.
– Men det er en betydelig del karbondioksid som slippes ut fra innsjøer, sier Allesson.
Ofte regner man bare med trærne når man ser på hvor mye karbon som lagres i et skog-økosystem. Selv om det ligger en innsjø der.
– Hvis man også tar med sjøen i dette regnestykket, blir det et betydelig mindre effektivt karbonsluk, sier Allesson.
Verre skal det bli
Allesson har sett på hva som skjer i slike skogsvann, hvordan de har utviklet seg over tid og hvordan vi kan regne med at de eventuelt vil endre seg i årene som kommer.
– Det kommer til å bli høyere CO2-konsentrasjoner i ferskvannene våre. Samtidig blir det lavere konsentrasjon av oksygen fordi vannet blir brunere, sier hun.
Vannene blir brunere fordi det kommer flere karbonmolekyler, små partikler med løst organisk karbon, fra avrenningsområdet. Klimaendringer bidrar til denne brunifiseringen.
– Når det blir varmere, produseres det mer biomasse på land. Da vil det også lekke ut mer biomasse til vannet. I den delen av verden hvor vi bor, kommer det dessuten kanskje til å komme mer nedbør. Dersom det regner mer, så det blir større avrenning i sjøene, sier Allesson.
Brunere vann og innsjøer er dårlige nyheter på minst to måter: Det blir flere CO2-produserende bakterier og færre oksygenproduserende alger.
Bra for bakteriene – dårlig for algene
Karbonmolekylene kommer fra skogen like i nærheten eller via elver og bekker. Når det blir flere av disse karbonforbindelsene, blir det også flere bakterier som lever av å bryte dem ned.
Løst organisk karbon er mat for bakteriene.
– De bryter det ned og spiser det opp, og gjør akkurat det samme som oss mennesker. De puster inn oksygen og de puster ut karbondioksid. Jo mer mat, desto mer kan de puste og produsere karbondioksid, forklarer Allesson.
Brunere vann gjør det derimot vanskeligere å være alger. Hvis vannet er klart og rent, er det lett for algene i vannet å drive fotosyntese. De får godt med sollys som gir energi til de kjemiske prosessene der algene «spiser» CO2 og slipper ut oksygen.
– Det finnes sjøer som ikke er nettokilder til karbon, men det kommer CO2 fra de fleste. Og det er et tydelig skille mellom en klar og en brun sjø. I klart vann, der algene fotosyntetiserer friskt, tas karbondioksidet opp i vannet. Da er det mindre som lekker ut, sier hun.
Brunere vann påvirker hele økosystemet
For livet i vannene, hvis vi ser bort fra bakteriene som lever av å spise karbonforbindelser, er det ikke bra med brunere vann.
– Lavere oksygennivåer kan i høyeste grad påvirke livet i sjøen. En fisk, for eksempel, behøver oksygen for å puste.
– Det finnes også mye fisk som jakter ved hjelp av øynene. Om det blir brunere vann, så ser de kanskje ikke godt nok til å finne mat, sier Allesson.
Brune vann kan også få konsekvenser for oss mennesker mer direkte.
– Det kan gjøre at det blir vanskeligere å få rent drikkevann. Brunere vann er vanskeligere å rense, og vi vil ikke drikke brunt vann.
Barskog gjør det enda verre
For 50 år siden, før de store problemene med sur nedbør, var det også mange vann som var brune. Den sure nedbøren gjorde vannene klarere, men førte til flere andre problemer.
Nå er vi stort sett kvitt den sure nedbøren, og brunfargen er på vei tilbake.
Den er ikke bare tilbake på tidligere nivåer. Flere av vannene Allesson har kartlagt, er også brunere enn det de var før den sure nedbøren «vasket» dem rene.
– Vi ser i dataene fra lange tidsserier at det er brunere nå enn det var før det var sur nedbør. En viss del av det er en tilbakegang til slik det var før, men så blir det enda brunere fordi det blir varmere på grunn av klimaendringer, sier Allesson.
Brunfargen henger også sammen med hva slags trær som vokser i nærheten av vannene. Hos oss er det veldig mye barskog, og det er ikke bare bra i denne sammenhengen.
– Karbonmolekylene fra bartrær ser annerledes ut. Disse molekylene er vanskeligere å bryte ned.
Mer brunt vann med barskog
For skogbruket er det barskog som gjelder.
– Når man bytter ut løvskog mot barskog, så får vi en brunifisering fordi barskogen fører til mer brunt vann enn det løvskogen gjør, sier Allesson.
Hun kunne ønske seg litt mer variasjon i skogene, litt mer løv blant alle bartrærne.
– Kantsonen påvirker veldig mye i et vann eller et vassdrag. Det vil hjelpe hvis man forsøker å ha så mye løv som mulig i den delen av skogen som er nærmest vann.
– Da er det kanskje en sjanse til å bryte ned karbonet på veien, før det kommer til vannet, sier Allesson.
Referanse:
Lina Allesson: CO2:O2 balance in boreal freshwaters in a changing climate. Doktorgradsavhandling ved Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2022.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
